FOREGANGSPERSONER: Egil Aune, Reidulf Bruun, Tor Gunnar Nilsen, Kåre Jørstad og Trond Ovesen har dannet et nettverk for kirkegårdsarbeidere som både skal være til hjelp for hverandre og for å utvikle faget. Nettverk til nytte Kirkegårdsarbeidere har en ensom jobb med mange tøffe inntrykk. I Nord-Trøndelag har de startet et nettverk for å støtte dem som sliter i jobben – og for å utvikle fagfeltet. Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: LEIF ARNE HOLME Syn, lukt og sorg gjør inntrykk, i tillegg er faren for ras en del av kirkegårdsarbeidernes hverdag. – Å trøste pårørende som er utrøstelige – er tungt. Vi blir ikke sterkere med årene, tvert imot syns jeg alle inntrykkene og følelsene blir vanskeligere å takle, sier Reidulf Bruun. Han jobber som kirkegårdsarbeider i Snåsa. Et yrke han har hatt i 14 år. For å kunne ta bedre vare på hverandre, har de seks kirkegårdsarbeiderne på Inderøy, Snåsa og Steinkjer gått sammen og dannet et nettverk for kirkegårdsarbeidere og gravlundsbetjening. Dette arbeidet håper de flere vil kunne dra nytte av. – Det passer ikke alltid å snakke med ektefellen, og det er ikke bra å gå alene med de trasige opplevelsene. Jeg har sett kollegaer slite, sier Bruun. Støtter hverandre De fleste andre grupper ansatte innenfor prostiet har et eget yrkesforum. Kirkegårdsarbeiderne følte også et behov for et nettverk for å takle sin arbeidshverdag. – Vi jobber ofte alene, og mange har dette som deltidsjobb. Tanken bak nettverket er at vi trenger noen å snakke med som forstår utfordringene vi står overfor, sier Egil Aune fra Steinkjer. – Hverdagen vår er rasfare, lukt- og synsinntrykk og tøffe møter med sørgende. Særlig ansatte i små kommuner får ofte en dobbeltrolle, der de selv også er pårørende. Da er det tungt å jobbe samtidig. Gjennom nettverket skal vi ta vare på hverandre i hverdagen, forteller Aune. > Fagbladet 4/2010 > 33 fbaargang2010 fbseksjonKIR