Klemet Rønning-Aaby Alder: 47 år Sivil status: Gift med AnneGry, to egne og tre stebarn Yrke: Daglig leder for LO Kommune Aktuell: Viktig sparringpartner for Jan Davidsen under vårens lønnsoppgjør – døgnet rundt. Med kommunale hensikter Kommuner, det er det mest spennende Klemet Rønning-Aaby vet. Det skal vi være glade for, siden han har kommunalt ansattes ve og vel og lønningsposer i sin hule hånd. Tekst: LINN STALSBERG Foto: JUNE WITZØE I FJOR SOMMER ble Rønning-Aaby leder av LO Kommune. En såkalt LOtopp altså, som i disse dager smyger seg rundt som Jan Davidsens alltid tilstedeværende skygge under tariffoppgjøret. Det er nettopp som Davidsens våpendrager og høyre hånd vi kjenner ham. I mange år var han forbundslederens spesialrådgiver. – Min rolle er så å si den samme i årets forhandlinger, smiler RønningAaby. Men ellers er det kommuner som gjelder. – Jeg vet jo at kommuner dukker opp som noe fryktelig kjedelig i vitser og sketsjer, men det er en veldig spennende sektor der man kommer nær folk på mange nivåer og møter mange utfordringer. – Du føler deg ikke fjern fra kommuneansatte her oppe på toppen? – Nei, jeg har gode lønns- og arbeidsvilkår, men har ingen problemer med å identifisere meg med de kommuneansatte. Jeg har mange venner som jobber i sektoren, og svært mange burde hatt langt bedre lønns- og arbeidsvilkår, sier RønningAaby. HAN ER TROVERDIG. Ikke bare har han selv jobbet med psykisk utviklingshemmede i kommunesektoren. Hans far, som nylig døde, var kommuneansatt i 46 år. Og når han ramser opp hva de tre søsknene jobber med, så viser det seg at de jobber i kommuner de også. – Vi er kommunefolk, slår han fast. Og dette fra en familie som er av en større bondeslekt i Asker. Så var det ikke til å unngå at faren aldri forlot Senterpartiet, og at hyppige diskusjoner rundt familiebordet har gjort ham fullstendig uredd for å ta ordet i forsamlinger. Ja, så langt går han i dag, at han bestemt mener han kan holde en flammende 1. mai-tale dersom noen vil ha ham. 1. mai var bursdagen til faren, og en festdag der han alltid kom sist til farens feiring, utslitt etter uker med forhandlinger. MEN INGEN SKAL SI Rønning-Aaby ikke har variert sin iver for kommunejobbing. I flere år før han kom til Fagforbundet jobbet han for motparten, Kommunenes Sentralforbund. Siden begynnelsen av 90-tallet har han vært «i systemet», som han sier, og det var i KS han gang på gang møtte Jan Davidsen over bordet. – Det var tøffe tak i det miljøet, men jeg likte alltid Jan, sier han. Og jammen var det ikke gjensidig, for denne Jan hentet etter hvert Rønning-Aaby over til sin side, til det som i 2000 het Norsk Kommuneforbund. – Davidsen virker jo nokså myndig? – Vi har aldri hatt uoverensstemmelser. Nå er jo ikke jeg en type som går i totalkonfrontasjoner, men jeg sier fra dersom Jan, mot formodning, er på feil jorde i en sak. – Er det en fordel at du kjenner fienden i forhandlingene? – Det er alltid en kjempefordel å kjenne medlemsmassen bak dem, å vite hva beveggrunnene deres er.    > PORTRETTET Fagbladet 4/2010 > 21 fbaargang2010 fbseksjonSAM