KAMPEN OM VANNET > URBEFOLKNINGEN I ECUADOR • Urbefolkningen utgjør flertallet av innbyggerne. • Den desidert største urbefolkningsgruppa er kitchwaindianerne i Andesfjellene. • En ny grunnlov har styrket urbefolkningens status og skal sørge for nasjonal kontroll over naturressurser som olje og vannkraft, men mye politisk arbeid og interessekamp skal til for at lovene skal virke. • Norsk Folkehjelp har arbeidet med folkelige organisasjoner og urbefolkningsorganisasjoner i Ecuador siden 1986. i Andesfjellene I landsbyen San Pablo Urco på høysletta i Ecuador har befolkningen lang tradisjon i å kjempe for sine rettigheter i forhold til naturressursene. Nå truer gruvedrift og turisme et skjørt økosystem og befolkningens tilgang på vann. Tekst: HELLE BERGGRAV HANSSEN Det er folkemøte i forsamlingslokalet til småbøndene i San Pablo Urco i Andesfjellene i Ecuador. Deltakerne er medlemmer av den lokale bondeorganisasjonen COINOA, en av Norsk Folkehjelps samarbeidspartnere. Utenfor skinner sola, men inne er det mørkt. På benkene sitter 40–50 kvinner og menn. I døråpningen står en kvinne med langt, svart hår, rosa skjørt, sjøgrønt sjal og tykke strømper. På hodet har hun en hatt med påfuglfjær. Mellom bena hennes titter noen unger nysgjerrig inn i lokalet. Fluer surrer. Temaet for møtet er utfordringer knyttet til jord og vann og landets nye gruvelov. Fikk tilgang til jord Tidligere var jorda kontrollert av prester, militære og andre myndigheter. Allerede på 1940-tallet begynte urbefolkningen, som er småbønder, å organisere seg for å sikre rettigheter til jorda. Gjennom jordreformer på 60- og 70-tallet ble jord distribuert til tidligere leilendinger og landarbeidere. De organiserte seg i kooperativer, som etter hvert ble oppløst fordi regjeringene prioriterte store aktører som produserte for eksportmarkedet. Korrupsjon – Da begynte vi å organisere oss for å få veier, strøm og vann, forteller Cesar Pilataxi, en av de tradisjonelle lederne i bygda, og en av grunnleggerne av den lokale bondeorganisasjonen. Pilataxi tar seg en pause fra folkemøtet for å fortelle oss om befolkningens kamp før og nå. Bøndene i området har alltid hatt tilgang på vannet som renner ned fra Andesfjellene. Men da store blomsterplantasjer kjøpte opp mye av jorda, begynte myndighetene å kanalisere vannet dit. – Det var mye korrupsjon; de som betalte mest fikk vann. Vi hadde nesten ikke vann! Cesar gestikulerer ivrig; håret er samlet i en lang hestehale under en grønn fløyelshatt. Vant fram Småbøndene laget vanningskanaler på dugnad, organiserte bruken av vannet og kjempet for kravet om en rettferdig fordeling. Det kom stadig til konfrontasjoner med myndighetene og de store blomsterplantasjene, men etter hvert fikk de støtte fra flere organisasjoner, til og med fra de mindre blomsterplantasjene. Til slutt vant de fram. – Nå blir vannet fordelt på en rettferdig måte, sier Cesar og nikker alvorlig. > Foto: Werner Anderson Fagbladet 4/2010 > 47 fbaargang2010 fbseksjonSAM