FOKUS Kompetansekrigen er en trussel for bemanning og økonomi i norsk helsesektor. Jo høyere utdanning, jo lavere dannelse ser ut til å manifestere seg i samfunnets helse- og omsorgssektor. Utdanningsgrupper tar ledelse, og økonomer og administrasjoner lar seg forlede. > MERETE DAHL Fylkesleder Fagforbundet Vestfold Fokusforfatteren forsvarer at helse- og omsorgssektoren trenger et mangfold av yrkesgrupper, og at fagfarbeidere er like viktig som høyskoleutdannete. Kompetansekrigen – helsevesenets største fiende 44 > Fagbladet 5/2010 Å EIE SANNHETEN om bemanning og kompetansebehov er ikke bare en krevende øvelse, men også et enormt ansvar. Det fins knapt et område som vil trenge mer arbeidskraft i framtida som innenfor helsefag. Dette er stadfestet i utallige framskrivninger om befolkningsutvikling og den såkalte eldrebølgen. Behovet tilsier at 40 prosent av ungdommen må velge helse- og sosialsektoren for å dekke behovene mot 2025. Nasjonen trenger gode og kompetente arbeidstakere for å betjene alle helse- og omsorgsforpliktelser. På tross av dette forsøker enkelte å sortere kunnskap og omsorgsevne etter antall studieår og poeng, tilegnet gjennom teoretisk kunnskap. Jeg lurer på om de har reflektert rundt følgende: All teori bygger på praktisk kunnskap og erfaring. Grei realkunnskap å ha med i vurderingene. Håndverksfagene har lang tradisjon for bredde i tenkning og tradisjon mellom teori og praktisk kunnskap. I HELSE- og OMSORGSYRKENE er denne holdningen langt på vei motsatt. Jo mer teori og mindre praksis, jo mer kompetent. La meg klargjøre: arbeidstakere med flerfaglig kunnskap ut på det yrkesområdet som vi vet blir større. Det er behov for dem alle. Yrkesstolthet og flerfaglige miljøer løfter arbeidsplassene og gir mer fullverdig pleie og omsorg. De av oss som har studert disse fagene og har en viss over- «Det er økonomisk smart og forsvarlig å satse på en kombinasjon av fagarbeidere og høgskoleutdannete.» En helsefaglig eller pedagogisk utdanning på videregående skoles område tar fire år. To år teori, deretter to års praksis. En utdanning på høgskolenivå tar tre til fire år, der er teorien er sentral. Praksisen gjennomføres i bolker på noen uker spredt over utdanningsløpet. Utdanningenes teoretiske innhold er ulikt vektlagt, selvfølgelig. Altså etter tre til fire år kommer det sikt på framtidige behov, bør ta på briller med vidvinkel og objektivt vurdere situasjonen. Er det mangfold i kunnskap som bringer fram de beste løsningene, eller er det en faglig forherligelse som gir framtidas svar på utfordringene? SAMFUNNSØKONOMISK er det også lønnsomt med mangfoldet i utdanningsnivåene. Det fbaargang2010 fbseksjonHEL