SEKSJONSLEDER Standard for opplæring Wenche Skorbakk, rådgiver i Seksjon helse og sosial (SHS), opplyser at Faglig råd for helse og sosial (FRHS) nå arbeider intenst for å utvikle nasjonale standarder for voksenopplæring. – Kvaliteten på utdanninga må være forsvarlig samtidig som antallet som tar fagbrev forhåpentligvis øker kraftig, sier Skorbakk. – Det trengs minst 3000 nye, voksne helsefagarbeidere årlig framover, opplyser hun. – Vi håper å få dekket behovet for flere voksne helsefagarbeidere gjennom aktiv rekruttering blant voksne som allerede er i helsesektoren, men som arbeider uten formell helsefaglig kompetanse, og voksne med annen yrkesbakgrunn. Rådgiveren i SHS mener det er positivt at kunnskapsminister Kristin Halvorsen har tatt initiativ til et prøveprosjekt hvor fire fylker skal utvikle opplæringsmodeller i samarbeid med Nav. – Vi vet jo at i tider med arbeidsløshet på enkelte felt, har omsorgssektoren en mulighet til å nå nye grupper. Derfor bør omsorgssektoren hele tida ligge langt framme i pannebrasken på Navansatte, mener Skorbakk. FRHS er et samarbeidsorgan for partene i arbeidslivet og underlagt Utdanningsdirektoratet. Wenche Skorbakk er nestleder for rådet. KES Engasjement – og litt skuffelse Arbeidsgruppa for ernæringsfagarbeidere i Fagforbundet og fylkeskontaktene for ernæringsfag har nylig hatt en faglig samling. – Vi hadde mange interessante forelesere og konstruktive diskusjoner, sier Petter Johansen, leder for arbeidsgruppa. Han fremhever blant andre Jan Rudy Kristensens forelesning om plogspissyrker, selv om Johansen og resten av arbeidsgruppa er skuffet over at forbundet ikke har planer om å gjøre ernæringsfagarbeidet til et plogspissyrke. – Deltakerne mener også at forbundet og seksjonen bør markere seg sterkere i spørsmål som er viktige innenfor dette fagområdet. Vi håper derfor at styret i SHS inviterer oss inn for eksempel når de skal uttale seg om politiske og faglige spørsmål som angår mat og ernæring helse- og sosialsektoren, sier Johansen. Leder for ernæringsfagarbeiderne i Fagforbundet syns også det var spennende å høre lektor og forfatter Gunnhild Aakervik som har ledet mange opplæringsprosjekter innen ernæring og helse .    KES Etterlyser integrering Raymond Turøy, nestleder i SHS, og rådgiver i seksjonen, Siri Bøgh, har nylig vært i møte hos Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet for å gi innspill til utviklingen av et informasjons- og utviklingsprogram rettet inn mot offentlige myndigheters arbeid med tiltak og tjenester i forhold til utviklingshemmede. Her var også representanter for blant andre Norsk forbund for utviklingshemmede, Fellesorganisasjonen og Helse- og omsorgsdepartementet. Hensikten med informasjons- og utviklingsprogrammet er å gi en samlet presentasjon av vedtatt politikk, gjeldende regler og andre føringer på området. – Vi sa ifra om at den ideologiske plattformen som HVPU-reformen var tuftet på, er i ferd med å svekkes, at ressursene krympes og at samarbeid og koordinering ikke fungerer godt nok, sier Turøy. De etterlyste framdrift i arbeidet med å integrere personer med utviklingshemning i det ordinære arbeidsmarkedet.    KES Nødvendig med kompetanseløft Framtidas Helse-Norge ønsker seg mer samhandling og forebygging. Den ambisiøse samhandlingsreformen venter rundt hjørnet, og for at den skal lykkes, er det avgjørende at alle ansatte kan erverve seg den kompetansen som kreves. Våre medlemmer i helse- og sosialsektoren vil måtte forholde seg til nye og flere arbeidsoppgaver enn i dag. Og dette gjelder langt fra bare dem som sitter med spesialistkompetanse. Forbedret kontakt mellom sykehus og kommu- ner, og fokus på forebygging, innebærer at alle ansatte må ha mer inngående kunnskap innenfor sine fagfelt. Ansatte med fagutdanning fra videregående skole og personer uten formell utdanning må få et kompetanseløft for å møte den nye arbeidsdagen som samhandlingsreformen vil føre med seg. Dette kompetanse- hevingstilbudet må gå ut til alle yrkesgrupper med fullført videregående skole, men den Samhandlingsreformen gjør det nødvendig å ta en bred gjennomgang av ulike kompetansehevingstiltak.» største utfordringen blir å gi et utdanningstilbud til dem som ikke har noen formell utdanning innen helse- og sosialfag. Denne siste gruppa utgjør hele 30 prosent av de ansatte innen pleie- og omsorgstjenester. Utdanningstilbudet bør omfatte alt fra grunnopplæring til undervisning innen sykdommer som kols, kreft og diabetes. Samhandlingsreformen gjør det nødvendig å ta en bred gjennomgang av ulike kompetansehevingstiltak. Fagforbundet vil bidra til å påvirke dette arbeidet i alt fra kortere kurs til videreutdanning på høgskole- og universitetsnivå. En heving av kompetansen til de ansatte må settes i sammenheng med rekruttering og opprettelse av flere lærlingplasser. Det er mange jobber som skal fylles i helsesektoren. Det ligger et stort helsepotensial i samhandlingsreformen – og videreutdanning blir avgjørende for å lykkes. KJELLFRID T. BLAKSTAD 46 > Fagbladet 5/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL