BOMBERYDDERE I LAOS SIKKERHET: Metalldetektoren må klargjøres før hun starter dagens letearbeid. Fjerner 30 år gamle mordere Etter USAs bombetokter inn i Laos under Vietnamkrigen, ble tre av ti bomber liggende ueksplodert igjen i terrenget. 30 år etterpå skjer det mer enn 300 eksplosivulykker hvert år. Tekst: TORUNN AASLUND Foto: WERNER ANDERSON Klokka er fem om morgenen, og det er kaldt her oppe i fjellene. Phongsavavanh og de andre eksplosivrydderne våkner til en ny arbeidsdag i leiren på 1130 meters høyde, langt inne i jungelen mot grensen til Vietnam. Etter at morgentoalettet er unnagjort i den iskalde bekken, spiser hun frokost – kleberis og grønnsaker. Ansvaret for matlagingen går på omgang. Klokka seks er hun klar til å reise ut til klasebombefeltet som ligger bare en kort kjøretur unna leiren. Lagarbeid Siden 10. mars har Phongsavavanhs lag ryddet halvparten av et område på 19.000 kvadratmeter rundt landsbyen Dark Vang. Nå holder de på med jorda som bonden mr. Koke skal dyrke. Landsbyen har fordelt jorda mellom seg, og de har bestemt seg for at når området er fritt for eksplosiver, vil de gå over fra å dyrke ris til å dyrke kaffe i håp om at det vil gi dem høyere inntekter. Phongsavavanh er på vei ut i ryddefeltet, men først må hun kontrollere at metalldetektoren hennes virker. Alle eksplosiv- rydderne må innom et testfelt før de starter ryddingen, der en testbombe er gravd 75 cm ned i bakken. Phongsavavanhs metalldetektor indikerer funn ved å avgi en pipelyd som øker eller minsker i styrke og intensitet utfra hvor nær den er testobjektet. Phongsavavanh er 22 år; hun har arbeidet som eksplosivrydder i to og et halvt år. Dette er en jobb hun trives med og som hun ønsker å fortsette i. – Målet mitt er å bli lagleder. Først skal jeg bli seksjonsleder, så lagleder, forteller hun. – Jeg har denne jobben fordi jeg ønsker å hjelpe folk med å bli kvitt alle de ueksploderte bombiene. I Laos kalles de små bombene som ligger inni klasebomben for bombies, konstruert fra ordet babies. Udetonerte bomber Laos er det landet i verden som har størst tetthet av etterlatte eksplosiver per innbygger. Det ble totalt sluppet to millioner tonn bomber i det lille landet. Klasebomber og andre eksplosiver ligger tett i tett, og overalt i terrenget er det groper på tre–fire meter i diameter og et par meter dype. Det er kratere etter bombenedslag. Hittil har Norsk Folkehjelps ekplosivryddere funnet seks klasebomber og granater i ryddefeltet på jordet til mr. Koke. En av granatene er plassert i en hul rot. Den blir ansett som svært ustabil og kan egentlig eksplodere når som helst. Hardt rammet Xaiyaket Chittavong er seksjonsleder og Phongsavavanhs ektemann. Han forteller at det trolig lå en geriljaleir her under krigen, fordi det går en vei hit og det er god tilgang på vann. Et lite stykke unna er det et område som de tror har blitt brukt som flystripe. Dette er nok grunnen til at stedet ble så hardt rammet av USAs bombinger. Phongsavavanh og Xaiyaket er fra denne provinsen – Sekong. Phongsavavanh forteller at hun som barn var veldig redd for å leke ute på grunn av alle klasebombene. 54 > Fagbladet 5/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL