JOBBLIV Audun Gravermoen Melankolsk tonefølge – Gjennom spillinga får jeg utløp for alle følelsene mine. Det er det beste jeg vet, betror Audun Gravermoen oss. Allerede i sjuårsalderen begynte han å trykke på trekkspillknappene. Hjemme spilte både faren og to søsken, og det ble mye musikkprat. – En dag håper jeg å kunne leve av musikken. Å kunne spille noe jeg har komponert selv, betyr mye mer for meg enn penger. Gravermoen begynte å komponere i 18-årsalderen. Etter hvert har det blitt mange låter. – Å komponere er ikke noe du kan framprovosere. Det bare dukker opp. Da jeg pusset tennene her om dagen, kom det plutselig en låt til meg. Jeg spytta ut tannpastaen og satte meg ned med treraderen. Langt utover natta holdt han på. – Spesielt utover kvelden og natta løsner det ofte. Jeg har hørt folk si at kroppen går i dvalemodus på kvelden og at den kunstneriske og drømmende siden tar over. Det tror jeg på. Gravermoen skakker på hodet og lukker øynene. Fingrene løper over knappene, og ut av treraderen flommer en dyp og lekende folkemusikktone, som skaper assosiasjoner til Askeladden, folkeeventyrene og Ivo Caprino. – «Avskjed» heter den. Jeg komponerte den i et vemodig øyeblikk da jeg slutta på skolen i Notodden. Deretter flyter en annen, gripende låt ut fra belgen, komponert til brorens datter. Det er ikke gammeldans, heller en moderne folkemusikk i ånden til Edvard Grieg og Ole Bull. – Den beste musikken kommer til meg når jeg er tankefull. Jeg er nok en følelsesperson og har lettest for å lage låter som er melankolske. Treraderen kostet Gravermoen 45.000 kroner, men det var glemt etter første melodi. – Hva får du ut av spillinga? Et langt øyeblikks taushet, nesten som om spørsmålet er for stort. – Det er den beste måten for meg å uttrykke meg på. Noen sier at musikken jeg spiller rører ved dem i brystet. Men dersom noen ikke liker musikken, får det bli opp til dem. Det er moro å kunne glede andre, men det er ikke derfor jeg spiller. Om ikke lenge skal bandet hans, med en besetning på tre, gi ut cd. Han ønsker den skal være preget av viser, salmer og folkerock, og skjeler litt til Odd Nordstoga og Vamp. – Å framføre selvkomponert musikk er det beste jeg vet. Hjemmelaget pizza smaker alltid bedre enn Grandiosa. Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR LINDSETH Alder: 29 Stilling: Utdanningspermisjon fra jobben som ungdomsklubbleder i Nore og Uvdal Fritid: Komponerer og spiller torader og trerader Fagbladet 5/2010 > 71 fbaargang2010 fbseksjonHEL