MITT RUSSLAND: Den patriotiske seksjonen har litteratur om Putin og Russlands sju underverk. IVRIGE: Vadim på sju og Alosha på seks får hjelp til å kle av seg. De skal bruke tida på biblioteket til å spille spill. « Igor forteller at han er ofte på biblioteket. Han liker å lese og vil gjerne lære mer. Dessuten har han beste karakter i alle fag. Kameratene er tause og lar Igor prate. – Jeg skal bli sivilingeniør for jeg elsker kjemi, sier han. Vadim på sju og Alosha på seks kommer inn gjennom døren. De får hjelp til å ta av seg de tjukke uteklærne før de kaster seg over et spill hvor reglene blir til litt etter hvert, og den eldste lager de fleste. Tomme vesker – Det går litt i rykk og napp når vi henter bøker, forteller biblioteksjef Hildur Eikås på Sør-Varanger bibliotek, mens hun står i køen på den russiske grensestasjonen på vei hjem. Det tar lang tid å reise, selv om avstanden er kort. Bare fire mil, men grensepassering med dokumentkontroll tar lang tid. Denne gangen har de tre ansatte fylt veskene med 138 bøker og 16 dvd-er. De er 9000 kroner fattigere, men har et variert tilbud med seg tilbake. Biblioteksamarbeid Biblioteket i Kirkenes har en solid boksamling med russisk litteratur. Samarbeidet over grensa er tålmodig bygd opp over lang tid. Midt på torget i grensebyen Kirkenes ligger biblioteket med skilt på norsk og russisk. Månedens bokanbefaling lyser i vinduet. Én norsk og én russisk forfatter. Byen har en stor andel russisk befolkning, og enda flere hvis mannskapet som ligger i havna og venter på fiskekvoter, regnes med. I tillegg fylles byen av russere på handletur, og de fleste gatenavnene er skiltet på russisk og norsk. Overalt er det noen som snakker russisk. Nysgjerrighet ble til samarbeid – Den første lille spiren kom i 1989 på Nordkalottkonferansen mellom Sverige, Norge, Finland og Russland. Her ble min nysgjerrighet på bibliotekverdenen på den andre siden av grensa vekket, forteller biblioteksjef Hildur Eikås ved Sør-Varanger bibliotek i Kirkenes. Gjennom Kimek offshore i Kirkenes kom de første russiske sjømennene til på diverse reparasjonsoppdrag på 1990-tallet. På fritida hadde de ikke mye å gjøre og kom til biblioteket. – Biblioteket skal ha tilbud til alle. Vi lånte bøker fra Det flerspråklige biblioteket på Deichmanske, kjøpte Pravda, og Kimek hadde lånekort som de lånte ut til sjømennene, sier Eikås. I dag har biblioteket en stor samling russisk litteratur, og ikke minst bøker om Russland på flere språk. Litteratur og kunnskap om Russland blir mer og mer etterspurt. – Kulturforståelse er viktig for næringslivet. Mye norsk litteratur er oversatt til russisk. Lite andre veien. Dette har vi satt fokus på, og vi håper det vil endre seg, forteller Eikås. Det lesende folket – Omtrent en firedel av utlånet ved Sør-Varanger bibliotek det siste året er russisk litteratur. 32 > Fagbladet 5/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR