Kvalitet i kl Rana er en av landets mest vellykkede modell- og kvalitets- kommuner. Men hva skjer når livreima må strammes og rådmannen foreslår at halvparten av lokalskolene legges ned? Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: ØYVIND BRATT/Rana Blad I Rana ble de årlige underskuddene i grunnskolen tidligere dekket gjennom tilleggsbevilgninger. Det var mens kommunen fremdeles hadde fondsmidler å ta av. Med Terra forsvant alle reserver, og faren for å havne på Robek-lista har siden 2008 vært reell. Rana har fått ny ordfører og ny rådmann siden Terra-skandalen. De sverger begge til omstilling gjennom samarbeid med tillitsvalgte. Konstruktivt samarbeid og vellykkede omstillingstiltak går gjerne fredelig for seg. Men i Rana har de gode samtalene blitt overdøvd av diskusjonen om ny skolestruktur mellom dem som ønsker færre og større skoler og dem som vil bevare dagens skolestruktur inntil videre, eller i hvert fall i to år. Betyr det at metodikken i trepartssamarbeidet ikke holder når det røyner på? ROBUST SKOLE: – Større skoler kan tilby bedre fagmiljøer og gi elevene større valgmuligheter, mener skolesjef Synnøve Flynn Jensen. Kvalitet i skolen Ett av flere prosjekter i Rana de siste årene har vært Kvalitet i skolen. Bakgrunnen var at kommunen brukte mer penger per elev enn sammenlignbare kommuner, samtidig som det så ut til at elevene ikke lærte mer enn elever i andre kommuner. Arbeidsgruppa for prosjektet ble opprettet våren 2009, og ansatte, elever og foreldre ble invitert til å bidra med ideer og tiltak for å bedre skolen. Kvaliteten skulle heves, og ressursene skulle brukes mer effektivt. Politisk enighet om økonomiplan I juni, tre måneder etter at prosjektet Kvalitet i skolen startet, vedtok kommunestyret (mot Rødts stemmer) en økonomiplan som skulle gjelde fram til 2013. Her ble skolebudsjettet for perioden kuttet med 24 millioner kroner. – Dette skoleåret har vi redusert utgiftene med 15 millioner. Neste år må vi ned ytterligere 9 millioner. Det lar seg ikke gjøre med den nåværende skolestrukturen, mener kommunens nye skolesjef, Synnøve Flynn Jensen. Hun ser ingen annen løsning enn å legge ned skoler – selv om det er en smertelig prosess. Heller ikke rådmannen så andre muligheter for å følge opp kommunestyrets bestilling. – Vi må flytte penger i forhold til demografiske endringer. Barne- og ungdomskullene blir mindre, mens vi får flere eldre som trenger bistand. Politikerne vedtok derfor en ressursvridning på nærmere 25 millioner fra skole til omsorgssektoren, sier Sigmund K. Johnsen, som i høst la fram sitt forslag til > MODELLKOMMUNE Rana har lenge vært modell- og kvalitetskommune. Ei styringsgruppe med blant andre ordfører, rådmann og tillitsvalgte har hatt det overordnede ansvaret. Den har satt i gang en rekke prosjekter med egne arbeidsgrupper. I styringsgruppa har både LO og Unio vært representert. 14 > Fagbladet 5/2010 emma TALLENES TVANG: – Vi har laget et saksframlegg utelukkende på bakgrunn av kommunestyrets enstemmige økonomiplan, sier rådmann Sigmund Johnsen. Foto: Karin E. Svendsen fbaargang2010 fbseksjonKON