Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom.    debatt@fagforbundet.no    DEBATT del idealister er ingen urett i nåtid eller fortid blodig nok, alt tjener «den gode sak», nemlig det kommende Stor-Israel, der apartheidpolitikk fortsatt skal utøves. I Fagbladet nr. 2/2010 skyver Petter Eide så å si hele ansvaret for tingenes tilstand over på Barack Obama og USA. Det er palestinernes tragedie at dette blir brukt som en generell «sovepute» av resten av verden. Vi ser at Israel farer opp og er fortørnet over den mildeste form for kritikk av landets annekteringspolitikk, selv fra enkeltpersoner. Da er det åpenbart at selv et lite land, for ikke å nevne for eksempel EU, kunne ha gjort det mye vanskeligere for Israel å bryte menneskerettighetene i det omfang som nå foregår hvis det hadde ligget litt vilje til konsekvenser bak. Dette ville ha støttet de kreftene i USA som ser galskapen i det som skjer, og gjort det langt lettere for Obama å gjennomføre det han har uttalt om Midtøsten. Skal man oppnå noe, må noen starte et sted, og dermed kanskje risikere eller forsake noe. Hvorfor ikke begynne å stille krav til vår egen regjering, som er svært konfliktsky og servil overfor Israel? Hvorfor fortsette å opptre som en tiltaksløs tilskuer? Vi får først ta oss selv i nakken og endre vår servile holdning overfor Israel, før vi passivt dytter eneansvaret over på en enkeltper- > ELDREOMSORG Flere bestemødre på anbud i Oslo Det borgerlige bystyreflertallet i Oslo (Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti) har vedtatt å sende beboerne på fire kommunale sykehjem ut på anbud. En framtredende kineser sa en gang: «Det er likegyldig om katten er svart eller grå, bare den fanger mus.» Ja, og sånn sett er byens innbyggere kanskje likegyldige til hvorvidt et sykehjem drives av Profittsenteret AS eller Oslo kommune. Det er vel så viktig at de faktisk får sykehjemsplass når de trenger det. Men for Oslos innbyggere er kvaliteten på sykehjemstilbudet viktig, og noe av det aller viktigste i pleie og omsorg er helhetlig og samvirkende tjenester, og eller viktigst: stabilitet. Et sykehjem er det private hjem for beboerne, og ved hvert skifte av driftsoperatør etter et anbud, skapes det ustabilitet og utrygghet for beboerne, med skifte av driftskonsept og ledelse. Selv om SV sier nei til konkurranseutsetting av sykehjem, sier vi likevel; om det så allikevel blir konkurranseutsetting, bør anbudsperioden være lang: åtte år. Det borgerlige flertallet i bystyret snakker så vakkert om bestemødrenes valgfrihet, men de eldres valgfrihet underordnes det borgerlige bystyreflertallets ideologiske motiverte anbudsregime. Eldre som bevisst har valgt for eksempel Bymisjonen, kan risikere å pådyttes et helt annet driftskonsept. Dette er respektløst overfor byens eldre. Byrådet sier at målet er «å forbedre kvaliteten ytterligere». Ja, vel. Men hvorfor stemte da det borgerlige bystyreflertallet ned et virkemiddel for kvalitetsforbedring som i dag brukes i svært mange andre kommuner gjennom det såkalte Kvalitetskommuneprogrammet? Ville det ikke da være logisk også å bruke omstilling i offentlig regi? Byrådet sier også at «gjennomsnittlig pris pr. sykehjemsplass skal ned». Ja, vel. Byrådssaken understreker at kommunen har ti års erfaring med konkurranseutsetting av sykehjem, og de tre siste årene av disse har vi hatt sentralisert sykehjemsdrift gjennom Sykehjemsetaten. Men perioden sett under ett har vi hatt en formidabel økning i driftskostnader pr. sykehjemsplass, og uten at dette påviselig har gitt beboerne tilsvarende økning av kvaliteten. Bemanningsfaktoren er i alle fall ikke økt. Mang en gang har jeg lest uttalelser fra byrådshold om at kommunen gjennom anbud har vært flinke til å presse priser – kanskje for flinke – men ikke har hatt like godt fokus på kvalitet. Den aller viktigste kvalitet – og største kostnadspost – på et sykehjem er bemanningsfaktoren; at en har en tilstrekkelig bemanning til at sykehjemmet blir mer enn et oppbevaringssted. Dessverre er det nok slik at kostnadene nå er presset så langt at sykehjemmene praktisk talt ikke kan drive rehabilitering, og begrenser seg til habilitering; hindre forverring av helsetilstanden. enn at beboerne kan få rødvin til maten hver dag. Den katten byrådet satser på, kan ikke fange mus. Den kan ikke sikre den stabilitet og valgfrihet i tjenestetilbudet som byens eldre fortjener. Ivar Johansen, bystyremedlem i Oslo for SV > MIDTØSTEN Villedende påstander Takk til Moshe Dagan for innlegget «Den andre siden» i Fagbladet nr. 4/2010. Balanserte faktaopplysninger, grundig og nøkternt lagt frem. Konflikten i Midtøsten er nok litt annerledes enn det som kommer fram ellers i norsk presse, i NRK spesielt. Jødene er laget av kjøtt og blod som de fleste andre, med sine feil og mangler. Men de har rett til å forsvare landet sitt. Så får det være opp til andre å diskutere om steinkasting skal besvares med stridsvogner og militært materiell. Hatet mot Israel/jødene stikker mye dypere hos naboene deres enn steinkasting osv. synliggjør. Det er opplest og vedtatt at jødene skal bort fra landet de fikk i 1948. Derfor er heller ikke Israel med på kart som blir brukt i bl.a. skolesystemet i nabolandene. Ikke akkurat grunnlag for et godt «naboskap»! Og når dette blir prentet inn fra barna er små, er det vanskelig å endre holdningene. Anbefaler alle som er interessert i temaet til å sette seg grundig inn i saken, ikke bare høre på dem som skriker mest og høyest. Servér en løgn ofte nok, så blir den en «sannhet». Dette blir brukt bevisst av Israels son eller nasjon. Petter Melbye, Moss > MIDTØSTEN Les Bibelen Jeg vil gi en takk til medlemmene som i Fagbladet nr. 3 gir sitt syn til kjenne i Midtøstenkonflikten. Jeg er enig. Jeg vil også gjøre medlemmene oppmerksom på at mye Illustrasjonsfoto: colourbox.com av det som skjer, også er omtalt i en bok som heter Bibelen.    Karin Jessen motstandere. Terje Håland Ragnar Steinstad Kvalitet må måles i noe mer Fagbladet 5/2010 > 51 fbaargang2010 fbseksjonSAM