KOR OG KOS: Nelly Kjenslie (92) og sykepleier Ingeborg Oustad er enige om at Prøysen har treffende tekster. – Å synge er medisin, det, mener Nelly. Vi tipper rundt 85, kanskje nærmere 90. Gleden over sangøvelsen er påtakelig. Ja, rørende. Musikalsk møteplass Koret satser friskt. De ga sågar ut en cd for tre år siden. Hver sommer opptrer de i lokalmiljøet på et Syng for livet-arrangement. Selv om den Slitesterk musikk – Når jeg drar hit, pleier mannen min å si «dette er den viktigste jobben din». Jeg tror han har rett. I musikken har man et møtested utenfor tid og rom. Og akkurat det føler jeg at jeg opplever her også, sier dirigent Groven Holmboe. – En musikalsk møteplass som dette bryter ned potensiell Synger litt hver dag – Korøvelsene er en kjærkommen avveksling i hverdagen. Alle har et forhold til sang, mener hjelpepleier Karianne Nes Dynna. Nå jobber hun på en dementavdeling. Karianne og de andre pleierne har ikke alltid tid til å være med på øvelsene selv, men følger gjerne pasientene. Hun ser at det er et positivt innslag og tror at det å synge gir pasientene en viktig mestringsglede. – De gamle har ofte tapt mye – evnen til å gå, stelle seg selv og sånne ting. De mestrer ikke lenger det de gjorde i hverdagen. Men det er viktig fortsatt å klare noe. Sang kan være noe de fremdeles mestrer og har glede av. Mange av beboerne våre har mistet språket, men når de får høre kjente sanger, kommer ordene og de synger med. Det sitter i dem! – Jeg syns at korøvelsene er veldig bra. De er forutsigbare med fast oppvarming, kjente sanger og trygge rammer. For noen år siden bodde det ei dame her som opprinnelig var fra Bergen. Hun var dement og hadde glemt språket, men på hver øvelse sang hun «Jeg tok min nystemte» med høy og klar stemme. Selv bruker Karianne gjerne sang i jobben. – Jeg tror sang og musikk er undervurdert i helsearbeid. Det er klart musikk påvirker oss, og jeg ser at det å bruke musikk er en måte å nå fram til dem som ikke lenger har noe språk. Det varierer litt hvor mye stell og hjelp de demente vil ha, og det er mange hensyn å ta, som forskjellige smerter og personlige ønsker, sier hun. – Jeg synger ofte når jeg steller dem, og da blir roligere, slapper av og mange synger med. Sang følger oss jo hele livet. Ved vår avdeling følger vi mange til livets slutt. Da bruker vi også gjerne beroligende musikk og synger for dem, forteller Karianne Nes Dynna. naturlige avgangen er større enn i andre kor, ligger frammøtet jevnt på mellom 30 og 40. «Eldste korist er 101 år. Og gjennomsnittsalderen? Vi tipper rundt 85, kanskje nærmere 90.» ensomhet, og en øvelse her har mange fasetter. Jeg forsøker å trekke med alle. Vi synger om mange stemninger. Noen vare, noen triste, andre muntre sanger. Jeg velger det jeg kaller slitesterk musikk som vi ikke blir I halvannen time øver koret. De fryder seg over Prøysens tekster og Griegs melodier. Halv ett gir de seg, det er tid for mat. Etter en håndsrekning er de fleste på beina og toger ut igjen. Noen er dagpasienter, noen pleiepasienter, noen kommer fra bygda, mens andre bor på lukket avdeling på grunn av demens. lei. Og gjennom repertoaret knytter vi bånd mellom fortid og nåtid, forklarer dirigent Kristin Groven Holmboe. Fagbladet 6-7/2010 > 37 fbaargang2010 fbseksjonHEL