Debatt Organisasjon Neglisjert og oversett Jeg er tidligere medlem av Fagforbundet og har jobbet i private barnehager i snart 12 år. I like mange år har det kommet ulike fagforeningsledere til mine arbeidsplasser med paroler om solidaritet og at vi må stå sammen, alle må ta i et tak for fellesskapet, osv. Det jeg også gang på gang opplever, er at vi som arbeider i private barnehager, blir sett ned på av Fagforbundet, neglisjert og oversett. Det fins folk i private barnehager som ikke tar ut utbytter og som faktisk jobber for at barnas hverdag skal være den beste de kan få. Det fins folk i private barnehager som ønsker å stå sammen med andre i kampen for likelønn og generelt høyere lønn i kvinnedominerte yrker, men så lenge vi tydeligvis ikke er med i deres solidaritetspakke, så skjønner jeg de fleste private arbeidstakeres ønske om å stå utenfor Fagforbundet. Når det gjelder det utbyttet dere alltid maser om er så stort, så kan jeg påpeke at det private utbyttet faktisk er mindre enn det tapet de kommunale barnehagene har i løpet av ett år. STREIKEVILJE: Olav Tryggvason fikk selskap av tre tusen møtedeltakere med stor streikevilje på Trondheim Torg. vår «kraftmarknad» vart det 12,5 milliardar kroner. Rein fiskalskatt! Liknande har skjedd i tidlegare år. Straumabonnentane her i landet er eit tolmodig folkeslag! Eit uavklart særsyn er elles dei store variasjonane i straumprisen her i landet også i år utan kraftimport. I 2009 hadde vi 9,2 TWh til overs. Ein snau månad uti 2010 klaga vi over nedtappa magasin. Er det inga samfunnsmessig vurdering og styring med regulerte vatn? Det er eit sjukdomsteikn at landet no er delt inn i prissoner for straum. Vi har nok straum, men får han ikkje fram. Statkraft har ei utfordring; alle vil ha straum, men ingen vil ha kraftliner. Manglande kapasitet på kraftliner let seg løyse, men det tar altfor lang tid. Kraftuføret her til lands er menneskeskapt. Vi har knytt oss til ein oppdikta, felles kraftmarknad for Norden. Det passar ikkje for vårt land. Det er ikkje berre alminneleg forsyning som blir ramma av ein kraftmarknad som ikkje fungerer. Frå Salten i nord til Lista i sør arbeidar det etter siste teljing 28.000 personar med å omskapa straum til aluminium, ferrolegeringar, silisium, kjemikaliar og foredling av tremasse. Direktør i Statoil, Allexandra Bech Gjørv, skriv i ein kronikk i Aftenposten at Noreg hevdar seg i verdstoppen innan materialvitskap og metallurgi. Opphavleg hadde denne industrien billig, lokal kraftforsyning. Men i dag er dei gode «industrikontraktane» forbode etter EUs statsstøttereglar. Derfor må denne industrien ut å konkurrere med skiftande kraftprisar her i landet og i utlandet. Med vårt utgangspunkt ville Tom Jørgensen positiv holdning til virkemiddelet i denne omgang. Men: Da det første streikemøtet ble avholdt på Nova kino i Trondheim, fikk jeg en sjokkopplevelse da fylkeslagets nestleder med begge hender løftet over hodet, startet sin «tale» og brølte fra talerstolen: «Gratulerer med dagen!!! Vi er i streik!!!» Jeg, og mange med meg, synes dette var en svært skuffende oppførsel av en nestleder. Det er da vel ingenting å gratulere hverandre for? Jeg følte meg flau over hennes holdning og oppførsel, og ønsket plutselig at jeg ikke var organisert i en forening som hyller seg selv i en slik situasjon, og hvor en slik aksjon skal feires. Jeg syns det er trist at vi er i streik. Jeg forstår godt hvorfor, tar mine streikevakter og håper på en snarlig løsning og forståelse for våre krav, men detmådakunnegåanå oppføre seg normalt og ikke feire denne situasjonen? Torunn B. Thoresen, Trondheim Energipolitikk Vår kraftmarknad er eit bedrag Kraftsituasjonen er god: Produksjonen av vasskraft dekker forbruket. Stabil produksjonskostnad på 3–4 øre per kWh. Dei tre siste åra 33,8 TWh til overs – tilsvarande 55 Altakraftverk. Viss vi eit år må importere kraft, legg kraftmarknaden vår prisen for importkraft på alt forbruk det året. Det betyr ein kraftpris frå det dyraste varmekraftverket i eit av dei land vi samkøyrer med, i praksis Norden og tilgrensa land mot sør og aust. Det er abonnentane til den såkalla alminneleg forsyning som blir ute for dette (hushald, tenestyting og vanleg industri). For fire år sia vart det nødvendig å importere ein kraftmengde som svara til 0,4 prosent av det samla forbruket. Etter prisen på dansk kolkraft, ville denne importen ha kosta 189 millionar kroner, mens med Organisasjon Skuffet Da streiken var et faktum, hadde trondheimsavdelingen et meget informativt kveldsmøte i Trondheim Spektrum. Mange frammøtte fikk grei og konsis informasjon om streiken – årsaken og hvordan man skulle forholde seg videre. Jeg dro hjem fra dette møtet med en 58 > Fagbladet 6-7/2010 Foto: Albert H. Collett fbaargang2010 fbseksjonHEL