Fokus Ved å la retten til opplæring være aldersuavhengig, vil flere få mulighet til å skaffe seg en kompetansegivende grunnutdanning. En fleksibel tidskontomodell vil ivareta motiverte ungdommer. Utdanningsmuligheter for «de frafalne» Torill Madsen Brandser Leder Oslo Voksenopplæring Servicesenter Hilde Havgar Avdelingsleder Oslo Voksenopplæring Servicesenter DEN PÅGÅENDE DEBATTEN om frafall i videregående opplæring dreier seg i hovedsak om hvorfor så mange slutter og om tiltak for å få flere til å gjennomføre. Begge problemstillinger er utvilsomt viktige og relevante. Når det gjelder utdanningsmuligheter for «de frafalne», er det imidlertid forbausende stille, både fra politisk og faglig hold. Det er forståelig at politikerne har vært opptatt av å ikke gjøre det for enkelt å droppe ut, men dette perspektivet er for snevert. Det må være mulig samtidig å gi unge voksne som av ulike grunner har avbrutt videregående opplæring mulighet til å komme tilbake og skaffe seg en kompetansegivende utdanning når de er klar for det. OM LAG 30 PROSENT av elevene i videregående opplæring slutter uten å fullføre. I tillegg kommer et stort antall som fullfører uten å bestå. Det reelle tallet på ungdom som forlater videregående opplæring uten formell kompetanse, er følgelig enda høyere. Men for mange av dem som har falt ut, skjer det noe etter en stund; de ønsker seg tilbake til skolen for å oppnå yrkeseller studiekompetanse. Mange har hatt ufaglært arbeid i noen år og innser at de trenger mer kompetanse for å komme videre. Den motivasjonen de manglet da de var 17–18 år, kommer som regel gradvis tilbake som resultat av erfaringer og økt modenhet. Da oppsøker de skolen igjen, men får beskjed om at de ikke har rett til opplæring. De har brukt opp den ordinære ungdomsretten og er samtidig for unge til å få tilbud om opplæring som voksne. LOVEN GIR ALL UNGDOM rett til gratis videregående opplæring i en tidsbegrenset periode på inntil fem år. Over 95 prosent av elevene starter i videregående opplæring samme år som de avslutter grunn- man fyller 25 år. De som har brukt opp ungdomsretten uten å fullføre, har følgelig ikke mulighet til å få fullført opplæringen før det året de fyller 25. For mange innebærer dette at de må vente i flere år før de er blitt gamle nok til å benytte seg av retten. De som ønsker å skaffe seg studiekompetanse før den tid, må finansiere det selv. Prisen på en slik «pakke» ligger ved de fleste private skolene på rundt 50.000 kroner. Tilbudet om en fullverdig yrkesfaglig utdanning er nærmest ikke-eksisterende på det private «Et stort paradoks i utdanningssystemet er at muligheten for livslang læring i praksis er forbeholdt dem som allerede har skaffet seg en solid plattform for videre utdanning.» skolen. Det vil si at ungdomsretten for de aller fleste faller bort når de er 21 år. Elevene har i denne perioden mulighet til et begrenset antall omvalg og avbrudd. Noen slutter før de har brukt opp retten, andre går ut og inn av opplæringen slik at retten bortfaller. En del har brukt opp retten før de har fylt 20 år. Opplæringsloven sikrer voksne en rett til videregående fra det året markedet. Det innebærer at de som har sluttet på skolen og som er i stand til å betale for opplæring på det private markedet, må velge studiekompetanse. Når vi vet at frafallet er størst innenfor yrkesfagene, framstår dette som et paradoks. Det kan synes som om politikerne ikke har sett de uheldige konsekvensene av bestemmelsene i opplæringsloven. 36 > Fagbladet 6-7/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR