anliggende hvordan vi behandler fiskeriressursene våre. Havområdene det her er snakk om, er fødestua til den siste store torskebestanden i hele verden! Vi snakker om framtida til Norges viktigste fornybare næring. «Sameksistens med olja i sårbare områder er ikke mulig. Vi er verdens dyktigste fiskere. Dersom myndighetene skal fortsette å gjøre plass til oljevirksomheten, så klarer vi ikke fortsette fisket. Her er de nødt til å velge,» sa Nils Myklebust, tidligere leder i Sogn og Fjordane Fiskarlag da han besøkte Vesterålen i fjor. Myklebust tjente sine første kroner for mer enn 40 år siden der Statfjord A-plattformen står i dag, og understreker at det glansbildet som er tegnet av forholdene mellom olje- og fiskerinæring i Nordsjøen, ikke har rot i virkeligheten. Skal vi ofre arbeidsplasser i fiskerinæringen for noen tiår med oljejubalong? Skal vi ofre en viktig matressurs og framtidig inntektskilde ved å plassere oljeborene i matfatet? Når fiskerne snakker, er det grunn til å lytte. Andre det er grunn til å lytte til i denne saken, er ungdommen. Det er dem som risikerer å måtte klare seg uten lofottorsk; det er dem som vil måtte ta konsekvensene av at dagens politikere ikke vil forholde seg til klimaproblemet. Det er kanskje et tegn når ungdomspartiene fra Rød Ungdom til Unge Høyre ber oljeindustrien holde seg unna. Det er lenge siden jeg forsto at å kjøpe kaffe latte i Lofoten er offlimits hvis du kommer sørfra og mener noe om oljeboring. (For tro det eller ei – de selger det også i Lofoten, selv om menn i dress med oljelobbyens visittkort på innerlomma prøver å få det til å høres ut som et merkelig Oslo-fenomen.) Men det er usant og urettferdig å fremstille oljemotstandere som et søringsfenomen. Hvis Eriksen, Finstad og deres allierte mener de har en god sak – hvis de mener fiskerne tar feil, hvis de mener svaret på klimaendringene er mer oljeboring – ja, så møt oss til debatt om saken. Det er på tide å gå etter ballen, ikke søringen. Fagbladet 6-7/2010 > 57 Illustrasjonsfoto: Scanpix fbaargang2010 fbseksjonKIR