Gjesteskribent Hvem skal ha lov til å mene noe i debatten om oljeboring utenfor Lofoten? Må du ha tørrfisk mellom tenna, nordnorsk blod og stamtavla i orden for å være meningsberettiget? Ta ballen, ikke søringen Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. ˇ€‹ Fagbladet starter i dette nummeret en ny spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge: Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet, Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Uklokt og uhørt. Det var Odd Eriksens kommentar til Oslo Arbeiderpartis vedtak om å gi Lofoten, Vesterålen og Senja varig beskyttelse mot oljeborene. Han var provosert over at de sitter på en kafe i Oslo og bestemmer hvordan vi skal forvalte kysten her i Nordlandª. Han er ikke den første som klager over at noen sør for Bodø våger å ytre seg om Norges viktigste miljøsak. For ett år siden kunne vi lese at ordføreren i Vestvågøy, Jonny Finstad, er lei av at Oslo-baserte politikere og miljøvernorganisasjoner tar nordlendinger til inntekt for nei-synet og vil nekte nordlendinger å utnytte olje- og gassressursene i regionen. Han sier han synes ikke vi ukritisk burde tillate at miljøpolitiske krefter i Osloområdet tar oss til inntekt for sitt synª. Jeg har selv vært en slik miljøpolitisk kraft i Oslo-områdetª. Jeg har reist rundt i Nordland for å forsvare lofottorsk og klimaofre, men med feil klær (dongerijakke, ikke allværsjakke), trillekoffert (som durer der du går rundt i Svolvær på jakt etter busstasjonen), ung, jente, oppvokst ved Mjøsa og verst: Med feil dialekt. Se for deg bildet og finn en feil: Undertegnede. Det er sikkert strategisk lurt å framstille oljemotstanderne som en ung hipstergjeng som tar seg en kaffe latte på Grunerløkka mens de skriver leserbrev til Lofotposten. En gjeng romantiske tree-huggers som helst vil se sjark i solnedgang når vi ferierer i ei rorbu nordpå. Men det er løgn. Eriksen og Finstad vet det. Natur og Ungdoms lokallag i Lofoten og Vesterålen er lys levende nordnorsk ungdom som mener noe om framtida for seg selv og for området de kommer fra. De sier nei til oljevirksomheten. De kjemper side om side med Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Fiskere og reiselivsnæring som frykter for jobbene sine, er med på laget. Det er mange som ikke helt finner rytmen i oljevalsen Finstad og Eriksen vil by opp til. I ei tid da verden desperat leter etter måter å få bukt med klimakrisen på, der vi diskuterer hvordan vi skal nå en utslippsfri verden i løpet av de neste tiårene, er det ikke bare et lokalt anliggende om vi skal la oljelobbyen slippe til i enda et havområde. Oljeindustrien er allerede Norges største forurenser. å la den få fortsette å utvide, betyr at vi legger til rette for forurensning i mange år fremover. Dersom regjeringen sier ja til oljelobbyens planer, vil det fremdeles ta minst ett tiår før oljeplattformene er på plass i lofothorisonten. Ved midten av dette århundret, når klimaforskerne sier at verden må bruke fornybar og utslippsfri Og engasjementet vokser over hele landet. Når Oslo Ap og mange med dem i vår engasjerte seg i saken, er det jo nettopp fordi det ikke bare er et spørsmål om hvordan vi skal forvalte kysten her i Nordlandª, slik Odd Eriksen sier. Lofoten og Vesterålen er et spørsmål om hva slags Norge vi ønsker oss. Det er et veivalg for framtida. energi, skal Norge fremdeles forsøke å få solgt fossil og forurensende energi til resten av verden. å satse på oljeboring i nye havområder, er å satse på at vi mislykkes i arbeidet for å stanse klimaendringene. Dersom vi løser klimakrisen, vil det nemlig ikke være bruk for Odd Eriksens lofotolje. Det er heller ikke bare et lokalt 52 > Fagbladet 6-7/2010 å satse på oljeboring i nye havområder er å satse på at vi mislykkes i arbeidet for å stanse klimaendringene.ª fbaargang2010 fbseksjonKON