debatt@fagforbundet.no    Innlegg må ikke overstige 4000 tegn inkl. mellomrom. det vere galskap om vi stelte oss slik at denne store og viktige industrien forsvann til utlandet. Viss vi tar nokre politiske grep, kan ingen konkurrere med oss når det gjeld elektrisk energi. Vår kraftsituasjon er som skapt for ein innanlands kraftmarknad. Det ville gi stabil og riktig kraftpris utan subsidiar – som både alminneleg forsyning og kraftkrevjande industri var tent med. Ein gjennomgang av energilova er nødvendig – plent slik det står i Soria Moria-erklæringa: «Regjeringen vil foreta en evaluering av energiloven der blant annet lovens betydning for kraftbalansen, strømprisene og strukturen i kraftbransjen skal gjennomgås, med sikte på endringer som kan sikre bedre utnyttelse og bruk av eksisterende produksjon, samt ny kraftproduksjon.» Litt krafthistorie kunne kanskje passe no. I Høgre–sentrumsregjeringa frå 1989 vart senterpartisten, den sta og effektive Eivind Reiten, olje- og energiminister. På stutt tid utforma han eit lovforslag som skulle legge grunnlaget for ein fri marknad for kjøp og sal av kraft. Høgresida likte Reitens forslag. Venstresida var skeptisk, men det gjorde ikkje stort. Dei var i mindretal. Så drog Reitens statssekretær til senterpartigruppa på Stortinget for å få klarert saka. Og så fortel historia at det eigentleg gikk svært så glatt. På denne tida herja nemleg ein epidemi av hestehoste over landet. Ikkje uventa la hestehosteepidemien beslag på mesteparten av engasjementet i dette historiske gruppemøtet. Då statssekretæren mot slutten av møtet fekk lagt fram sitt ærend, vart energilovforslaget godtatt utan kommentar. Og slik gikk det til at vi fekk verdas mest liberale energilov. Berre senterpartisten Eivind Reiten kunne greidd ein slik bragd! Ingen høgrestatsråd hadde fått Senterpartiet med på dette.    Osvald Medhus Organisasjon Teori og praksis Jeg viser til debattinnlegget om forskjellene mellom folk (Jørgen Hattemaker og Kong Salomo) i Fagbladet nr. 5 2010, ført i pennen av en tidligere mangeårig hovedtillitsvalgt (HTV) i Fagforbundet Ringebu. Det som først overrasker meg, er at vedkommende ser på HTV som en jobb, og ikke et valgt tillitsverv. Som tillitsvalgt er du inne den ene dagen, og den neste dagen kan du faktisk være ute. Så ydmyk må man være som tillitsvalgt. Som offentlig ansatte må vi skjønne at det egentlig er politikerne som er våre arbeidsgivere, noe som er spesielt viktig ved kommunevalg. En må ikke være rakettforsker for å forstå det. Vi kan selvfølgelig ikke nekte LO-medlemmer og stemme Frp, men vi må forhindre at Frp-ere blir valgt som HTV i Fagforbundet. Eller sagt på en annen måte: Vi ønsker ikke at noen HTV skal opptre som nyttige idioter for Frp, selv om det er frivillig. Etter min mening må det være noe mer enn «Gud og sånn» som avgjør hvilket parti man blir medlem av. Det holder ikke bare å lese partiprogrammer. Det er stor forskjell mellom teori og praksis. Bare se til hovedstaden hvor Frp har sittet i byrådet i mange år, altfor mange år etter manges mening. Etter og ha lest innlegget fra Grete Fristad Brendhagen som ville fortelle sin historie, er jeg veldig glad for at det er medlemmer i Fagforbundet Ringebu som tar ansvar. Jeg heier på dere. Til Jørgen Hattemaker vil jeg si: Overgangen fra Sosialistisk Venstreparti til Fremskrittspartiet skjønner jeg ikke, det ligger utenfor min forstand. Nå er jeg heller ingen HTV, men bare én av Fagforbundets fire fagforeningsledere i Fagforbundet i Sporveien.    Arnt Olsen, Oslo Veien fram? I 1936 og 1937 utkom et ganske spesielt tidskrift – Nordahl Griegs «Veien Fram». Nå gjenskaper Fagbladet en spalte med samme navn, og jeg har fått den ansvarsfulle oppgave å fylle denne spalten med stoff som kan være viktig i den tankekampen som foregår i verden. Akkurat som Nordahl Griegs tidsskrift, skal denne spalten kaste et undersøkende lys over det samfunnet vi lever i – lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Legg merke til at spaltens tittel har et spørsmålstegn. Dette har en ganske spesiell mening. Ethvert menneske har sin oppfatning av samfunnet – hva som skjer og hvorfor det skjer. Det kan vi kalle menneskenes livssyn, filosofi eller rett og slett tanker. Slik er det også med meg. Min hverdagsfilosofi er bygget på to mennesker som tilsynelatende står langt fra hverandre: jesustradisjonen og den marxistiske tenkning. Men like sikkert som vi har en slik hverdagsfilosofi, vil vi fra tid til annen se med kritiske øyne på hva vi selv tenker. Derfor spørsmålstegnet. Det er ikke denne spaltens hensikt å tre ferdige livssyn eller «dogmer» ned over hodet på dem som leser. Tvert om! Hensikten er å gi lesere stoff til eget bruk, til egen bear- beidelse, ut fra egen hverdagsfilosofi. Det er bare på denne måten vi kan avgjøre om vi vil godta det vi erfarer, det vi ser og det vi leser – for eksempel i presse og på tv. Dette betyr at jeg vil forsøke å være med på å hente fram drømmen og håpet i en verden som ser ut til å ha gått av hengslene. Men som er den eneste vi har! Veien fram? Odd Holtenes Andreassen Fagbladet 6-7/2010 > 55 fbaargang2010 fbseksjonKON