og rekreasjonsområder. • Vannskade på eiendommer, i kjeller eller første etasje. • Flere sykedager (smitte ved kon- takt med flomvann og infisert vannforsyning). • Tapt omsetning for næringslivet på grunn av produksjonstap eller vannskade på lokaler eller lager. • Skader på vann- og avløpssystemets ledninger, pumpestasjoner og renseanlegg. • Skader på strømkabler, transformatorstasjoner, telefon- og datakabler o.l. • Tap, ulemper og skader ved at elektrisiteten kortsluttes eller må stenges av. • Forurensningsutslipp fra avløpsanlegg som ikke virker, kjemikalietanker og oljetanker, samt fra industriområder. • Økt arbeid i kommuner og hos private. Alle disse postene representerer kostnader og ulemper som ingen holder en samlet oversikt over eller sammenstiller til en helhet. Når en kommune i dag analyserer hvilke tiltak som det er riktig å gjennomføre, tar den kun hensyn til et fåtall av de ulemper og kostnader som et samfunn som helhet har. Dersom man tar hensyn til alle samfunnets ulemper, vil flere tiltak vise seg lønnsomme å gjennomføre. Ved UMB er det utført oversvømmelsesberegninger i flere byer for dagens ekstreme regn og for ekstreme regn i et framtidig forverret klima. Regnintensitet er økt med 30 prosent i det framtidige klimaet. Klimaendringene medfører at mellom 50 og 100 prosent flere kjellere vil oversvømmes dersom vi ikke gjør tekniske mottiltak. Kilde: Evans, E. et al. 2004. «Foresight. Future Flooding». Office of Science and Techn. London. Fagbladet 6-7/2010 > 37 Illustrasjonsfoto: Scanpix fbaargang2010 fbseksjonSAM