–Gihamen sjanse til å dø Smertelindring og åpen kommunikasjon om døden er blant de mest sentrale temaer når Verdighetsenteret holder kurs i terminal omsorg. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Foto: EIVIND SENNESET Det er en tid for å leve. Men det er også en tid for å dø. – De fleste pasienter på sykehjem kommer til et stadium der behandling bør vike plassen for smertelindring og forberedende samtaler om døden, mener Stein Husebø, overlege og daglig leder ved Stiftelsen Verdighetsenteret i Bergen. Palliativ plan – Noe av det viktigste dere kan gjøre for pasientene, er å utarbeide en palliativ plan, sier Husebø. Overlegen snakker til, og med, hjelpepleiere, sykepleiere og leger fra fem kommuner over hele landet. Husebø er en av flere foredragsholdere og diskusjonspartnere på samlingen. Pleiepersonell fra hele landet samles til tverrfaglig refleksjon og undervisning i kursserien Lære – for å lære videre. Han mener alle sykehjem trenger en standard for terminal pleie. I en slik palliativ plan er god smerte- og symptomlindring et viktig punkt. Ifølge Husebø må smertelindringen ofte settes i gang fort. Jo lenger pasienten har levd med smerter, jo mer haster det. Han betrakter pasientens smerter som en større utfordring enn eventuell avhengighet og sløvsinn, og stiller seg undrende til at enkelte helsearbeidere holder igjen på morfinen til døende pasienter. Den viktige samtalen En viktig samtale er den forberedende samtalen med pasienten. Åpne samtaler om døden kan gjerne gjennomføres i god tid før pasienten blir døende. Når personalet kjenner til pasientens tanker om og ønsker rundt avslutningen, har de større mulighet til å gi god omsorg når livet nærmer seg slutten.. Husebø kan fortelle om pasienter som uttrykkelig har sagt at de ikke ønsker livsforlengende behandling, men som likevel, og tross dårlig prognose, blir lagt i respirator. En grunn er gjerne at legen ikke kjenner pasienten eller vet om hans ønsker. En annen grunn er at pårørende ikke alltid har skjønt, eller er i stand til å respektere, pasientens ønske. FJERNER FRYKTEN FOR MORFIN: – De fleste pasienter mister bevisstheten i timer eller dager før de dør. Hvis de pårørende vet det, blir de mindre opptatt av at pasienten ikke skal få sløvende medisin på slutten. Hvis vi attpå til informerer dem om at de fleste terminalpasienter lever med kvelningsfornemmelser, blir de mindre skeptiske til at vi gir tilstrekkelig lindrende medisin, mener Stein Husebø. Invitasjon til pårørende De fleste døende pasienter skjønner situasjonen. Men ofte forstår ikke de pårørende at pasienten er døende. Derfor hender det at de krever livsforlengende behandling stikk i strid med pasientens ønske. – Så lenge pasienten fremdeles kan gi uttrykk for sin mening, er ikke det noe problem. Men jeg har opplevd tilfeller der 34 > Fagbladet 8/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL