På slutten av borgerkrigen hadde omkring 50.000 flyktinger samlet seg i Srebrenica. Ikke fordi byen ga noe egentlig vern  og mangelen på mat og medisiner var alarmerende  men som en følge av det dypt menneskelige psykologiske trekket at vi mennesker gjerne søker sammen når det oppstår stor fare. I juli 1995 ble byen beleiret av den bosnisk-serbiske hæren, og general Ratko Mladi erklærte at nå er det slutt på tyrkerveldetª. Folkemordet Resten er allerede historie, selv om detaljene fremdeles er gjenstand for etterforskning. FN-bataljonen så seg tvunget til å kapitulere, og overleverte tusenvis av muslimer som hadde søkt beskyttelse ved basen i nabolandsbyen Potocari. De neste dagene ble kvinner og barn skilt ut og busset ut av området. Menneskesorteringen var opptakten til det største enkeltstående folkemordet i Europa etter andre verdenskrig. Srebrenica med omegn ble sentrum for det vanvittige massedrapet, men jakten foregikk også i fjellene og sko- GLIMT I ØYET: Mannen med bereten får ikke kreditt av servitrisen. Bosnjaker og bosniskserbere blander seg med hverandre på restauranter og arbeidsplasser, 15 år etter folkemordet i Srebrenica. gene, hele veien tilbake til de muslimskkontrollerte områdene. Krigspsykologene har lyttet til grusomme vitnesbyrd. Blant annet om hvordan skadde personer ble brukt som lokkemat i åpent terreng. Skytterne i skogsbrynene holdt tilbake    > Kvinner i sorg Den 11. juli er offisiell minnedag etter massakren. Hver minnedag begraves nyidentifiserte ofre. Identifiseringsarbeidet vanskeliggjøres av at gjerningsmennene har gravd opp og flyttet massegravene for å fjerne sporene. Dermed finnes det ofte DNA fra ett og samme offer i flere forskjellige graver. I sommer ble det begravd 775 døde som er identifisert i løpet av det siste året. Fagbladet 8/2010 > 47 fbaargang2010 fbseksjonKIR