Gjesteskribent Om morgenen den 16. mai lot den Hamas-styrte regjeringen på Gazastripen bulldoserne rulle inn i flyktningleiren i Rafah i det sørlige Gaza. Hamas jevner hus med jorda Mohammed Omer Journalist og fotograf fra Gaza. Har mottatt Martha Gellhorns journalistpris og Norsk PENs Ossietzky-pris. > Fagbladet startet i forrige nummer en ny spalte med faste gjesteskribenter. Framover kan du følge: Reiulf Steen Tidligere leder for Arbeiderpartiet. Hanna Wozene Kvam Artist, skribent og slam-poet. Ingeborg Gjærum Rådgiver i Norges Naturvernforbund og aktiv i Folkeaksjonen oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. I en underlig tolkning av ekspropriasjonsretten – myndighetenes rett til å overta privat eiendom til offentlig bruk – hevdet regjeringen at den handlet i sin fulle rett på grunn av innbyggernes manglende byggetillatelser og det offentlige behovet for tomteareal. I dette tilfellet skulle arealet brukes til bygging av universitetet Dawaa and Humanitarian Science College. Maskinene, som vanligvis forbindes med israelske okkupasjonsstyrker, begynte umiddelbart å rive husene. Beboerne forteller at de fikk svært kort varsel – noen ble ikke varslet overhodet. Mange av boligene tilhørte gazaboere som mistet hjemmene sine i det israelske angrepet på Gaza – operasjon Cast Lead – i desember 2008 og januar 2009. Etter det 22 dager lange blodbadet kunngjorde Hamas-regjeringen at den ville tillate gjenoppbygging av mer enn 1000 boliger. Mange av disse ble bygget med sement smuglet gjennom tunneler fra Egypt til Rafah. Før angrepet, i november 2008, hadde imidlertid Hamas’ statsminister Ismail Haniyeh øremerket arealet for bygging av et nytt universitets- og idrettsområde til vitenskapelige og humanitære formål. Problemet var at vedtaket som ble kunngjort etter angrepet, ikke opphevet det opprinnelige vedtaket. Uvitende om dette satte huseierne i gang med gjenoppbyggingen. Og den 16. mai kom bulldoserne. 31 familier på til sammen 190 mennesker ble hjemløse. Beboere som prøvde å hindre rivingen av hjemmene sine, ble banket opp med stokker og geværkolber. Som om ikke det var ille nok, hevder representanter for Hamasregjeringen at husene ble rasert «fordi de ble bygd på offentlig grunn og uten byggetillatelser». I mer enn 40 år har titusener av palestinere i okkuperte områder fått hjemmene sine rasert av israelske styrker på liknende grunnlag. De kan neppe ha forestilt seg at deres egen regjering skulle gjøre det samme. offentlig grunn, må ha grønt lys fra myndighetenes eiendomsorgan, Lands Authority, og tillatelse fra byeller kommunestyret. Da Hamas vant parlamentsvalget i januar 2006, var det en generell positiv tone til ethvert boligbyggeprosjekt som ble ansett som en protest mot den israelske okkupasjonen. Før 2005 måtte familiene som bodde i nærheten av jødiske bosetninger på Gazastripen, leve med daglige bomberaid fra Israels militære styrker og angrep fra bosetterne. Etter at Israel oppløste de ulovlige bosetningene, ble disse familiene sett på som helter. Nå er imidlertid trusselen utenfra blitt erstattet med en trussel innenfra. Ifølge borgermester Issa Al Nashar i Rafah er boligrivingen fortsatt et brennhett tema blant mange menneskerettighetsgrupper. I et intervju med Washington Report gir han imidlertid klart uttrykk for at de revne bygningene var ulovlig oppført og dermed måtte ses på som «angrep på offentlig eiendom». Alle som skal bygge på Dr. Ibrahim Ibrash, som er professor i statsvitenskap ved Al Azhar-universitetet i Gaza, beskriver Hamas’ husrivingspolitikk som «maktbruk på bakken». Ikke bare er det «ulovlig», tilføyer han, men «timingen er uheldig ... selv om rivingen hadde skjedd under en internasjonalt anerkjent regjering, i motsetning til under en de facto- 52 > Fagbladet 8/2010 «31 familier på til sammen 190 mennesker ble hjemløse. Beboere som prøvde å hindre rivingen av hjemmene sine, ble banket opp med stokker og geværkolber.» fbaargang2010 fbseksjonKIR