ene. Da er det greit å velte byrden over på kommunene. Derfor må det stilles tøffe krav slik at kommunene blir i stand til å gjøre jobben. Hele denne utvikling krever høy kompetanse og robuste fagmiljøer. Det gjelder både for hjemmehjelpen og legen, kontormedarbeideren og lederen. En student ved NHH i Bergen ble bedt om å definere kompetanse. Han svarte: «Kompetanse er summen av kunnskaper og drifter.» Det lo man godt av, men kanskje det ikke var så dumt likevel. Vi har en drift i oss mot større miljøer som gir bedre karrieremuligheter og tilbyr fagmiljøer for personlig utvikling og flere å konsultere med. Det gjør det også lettere å unngå feil, i et rettighetssamfunn hvor advokatene alltid er like om hjørnet. Alt dette tilsier større og mer ro- buste kommuner, gjerne koblet til sterke byer og sentra. Men kommunene er ikke bare tjenesteyter. Det er også fellesskap og utviklingsaktør. De skal ta avgjørelser som påvirker bomiljø og oppvekst, arealdisponering og transport og arbeidsliv. Dagens kommunegrenser gjør det ofte vanskelig å treffe kloke beslutninger i slike vitale spørsmål, som jo ikke bare gjelder oss, men generasjoner framover. Derfor er grenser ikke bare et spørsmål som angår de små kommuner. Men stor eller liten, det er de ansatte som er organisasjonen. Organisasjoner krever lederskap. Da jeg startet som rådmann, var idealet å være revolvermann i OK Corral. Jeg holdt gjerne seminar med meg selv om natten inntil jeg om morgenen, grimet av røyk og svart kaffe, kunngjorde mine geniale beslutninger. En gang kom jeg noen måneder senere til teknisk etat og spurte hvordan det gikk med iverksettelsen. Da svarte de: «Jo, beslutningan, Sandman, det e vel ikke noe galt med beslutningan, men du har da farsken ikke tenkt å gjennomfør dem også!» Det var en bratt lærekurve. Vår tids krav til lederskap er mer preget av jazz enn av hornmusikk. Dagens medarbeidere ber om veiledning, ikke sjeferi. Veivalg og beslutninger er egentlig en kollektiv handling, i alle fall dersom du skal oppnå resultater. Etter min oppfatning er de tillitsvalgte en del av ledelsen, og må behandles slik. Men vi bør alle innse at den nordiske modellen, som vi er så stolte av, ikke kan forsvares i skyttergraver. Den må forsvares på slagmarken. Fagbladet 8/2010 > 37 Illustrasjon: Vidar Eriksen fbaargang2010 fbseksjonKON