ENDRINGER: Målet er å finne en forutsigbar måte å jobbe med endringer på, sier utviklingsdirektør Tove Hovland. vaskekategorier med fargekoder etter hva slags renhold som er påkrevet etter operasjonen. Det starter med blå kode, som er klargjøring til første pasient, via grønn, som er mellomvask uten søl, til rød eller gul kode, som er søl med smitte. Alle kategorier inneholder spesifikke prosedyrer for vaskingen. – Vi har alle våre egne ansvarsområder. Vi får vite mer av hva som er gjort på operasjonsstua, og dermed hvilket renhold som skal gjennomføres, sier de. Stopper uten renhold – De ansatte besitter en masse kompetanse som aldri ble etterspurt før, sier foretakstillitsvalgt Kjell Nygård. – I dette prosjektet har de ansatte vært omstillings- og strategikonsulenter. Nygård sitter selv i styringsgruppa for pilotprosjektene ved Helse Førde. – Prosessen i seg selv har synliggjort hvor viktig renholdet er. Det er ikke bare kirurger som skal til for å gjennomføre en operasjon. Uten renholdere ville det stoppet opp på operasjonsstua, poengterer Nygård. Fylte en sykehuskorridor med lapper Da Førde sentralsjukehus kartla pasientlogistikken, måtte de ta i bruk en hel sykehuskorridor for å få plass til skjemaet. Hva skal til for å få en pasient gjennom systemet? var spørsmålet. Svarene endte i et skjema som fylte en åtte meter lang sykehuskorridor fra gulv til tak. Deretter ble ansatte invitert til å henge lapper for hvor i systemet de mente det trengtes innsats. – Det ble mange lapper. De fylte hele korridorveggen, forteller utviklingsdirektør Tove Hovland ved Førde sentralsjukehus. Endringer kommer Deretter startet jobben. Helse Førde har en formidabel utfordring i forhold til økonomi og investeringsbehov. Det er ikke et spørsmål om helseforetaket må gjennom endringer, men hvordan. – Målet var å finne en forutsigbar måte å jobbe med endringer, finne fram til og kvalitetssikre nye metoder. For endringer vil fortsette å komme. De påvirkes utenfra. Vi kan ikke velge om vi vil ha endringer eller ikke, påpeker Tove Hovland. Hun mener at de gjennom forbedringsprosjektene har kommet framt til et robust og forutsigbart partssamarbeid. Renholdere viktige – Vi oppdaget hvor viktige portører og renholdere er for pasienten. Leger er kun en bit av sannheten i forhold til pasientflyt, fastslår hun. – Men det var helt avgjørende å få med legene på prosjektet, og jeg har ikke opplevd et eneste nei fra noen. Alle har vært engasjert fra start, sier hun. – Renholderne gjorde oss mer effektive Overlege Tom Guldhav ved Førde sentralsjukehus framhever renholdsprosjektet som spesielt vellykket. – Vi opererer flere pasienter og har kortere tid mellom operasjonene takket være nye rutiner og metodikk som har kommet ut av dette prosjektet, bekrefter han. Sterke resultater Guldhav har vært delprosjektleder i «Innenfor slusa-prosjektet» . – Partssamarbeidet har gitt en lang rekke effekter. Alle har vært involvert, og renholderne har selv eid prosjektene sine. Jeg tror ikke det ville vært mulig å oppnå de samme resultatene med en ferdiglaget pakke fra et innleid konsulentselskap, fastslår han. – Vi har fått større forståelse for hverandre. Legene har fått forståelse for hvordan de selv kan redusere belastningen for renholderne mens de utfører sin jobb, og renholderne har fått innblikk i legenes arbeidssituasjon. Mindre belastning Ut av prosjektet kom nye prosedyrer for renhold som nå er skreddersydde i forhold til hva som er gjort på operasjonsstua. – Før ble det vasket på én måte uansett hvordan operasjonsstua var brukt. Vi hadde omfattende prosedyrer for å være trygge. Det var tidkrevende, en større belastning for renholderne og medførte lengre tid for legene å vente. Med de nye rutinene blir det mindre belastning og kortere tid til operasjonsstua er klar for neste pasient, sier Guldhav. Positiv spiral Guldhav framhever også sideeffektene ved prosessen. – Det satte i gang en positiv spiral. Med felles arbeidsplan fikk legene en person å forholde seg til, og ikke bare en renholder. Det er motiverende og skaper et hyggeligere arbeidsmiljø, påpeker han. 34 > Fagbladet 8/2010 fbaargang2010 fbseksjonSAM