Portrettet > Jan Ivar Rødland bety at kommunen er i ferd med å snu den negative trenden. Historie, og spesielt lokalhistorie, er noe som både interesserer og opptar Jan Ivar Rødland. Det første gjestene legger merke til når de kommer inn på ordførerkontoret i Granvin, er to rekker med til sammen ti gamle svart-hvitt-bilder fra Granvin. Ett av dem er fra 1935 og viser statsminister Nygaardsvold som åpner den første elektriske jernbanen i landet, mellom Voss og Granvin. – Det er siste gang vi har hatt en statsminister på besøk, smiler han. Kanskje er det lokale engasjementet og interessen for Granvins historie et resultat av at ordføreren som guttunge ikke fikk mulighet til å feste ordentlig rot noe sted. – Jeg er født i Bodø, men flyttet landet rundt helt til i slutten av barneskolen. Da slo familien seg ned i bergensområdet, forteller han. Selv opplever han at Granvin, der han har bodd i 22 år, er det stedet der han kjenner at han har fått et godt rotfeste. Han føler seg ikke som noen innflytter, og har ikke inntrykk av at de som er født i bygda ser slik på ordføreren heller. I en liten kommune som Granvin er det viktig at innbyggerne engasjerer seg og tar sin del av den lokale felleskapsdugnaden. Rødland er ikke den som er minst engasjert. Når han først fatter interesse for noe, ender han gjerne opp som leder etter kort tid, ifølge kona Eldbjørg. Og derfor har familien av og til «hjulpet» ham med å sile engasjementene. For Jan Ivar har et bredt interessefelt, fra skyting og annen idrett, via en gammel Volvo 144 med demontert motor, til frimerker og gamle poststempler. I ungdommen var han en lovende håndballkeeper som var med på å vinne kjempeturneringen «Partille Cup» i Gøteborg som 15-åring. Han var også inne på juniorlandslaget en liten periode. Men så var det stopp. Han ser nedover sine røslige 196 centimeter og humrer litt: – Jeg var stor og dekket mye, men så var det noen som syntes jeg var litt tung og treg, og da ble jeg fornærmet. Dessuten giftet jeg meg og fikk barn tidlig, dermed ble det andre ting å bruke tida på, forteller han. Mange år senere var det barna som fikk nyte godt av farens håndballinteresse – da som trener. Skyting har han også drevet med helt siden ungdommen: – Jeg likte veldig godt kombinasjonen av lagidrett, der fellesskapet var viktig og der alle var avhengig av hverandre, og skyting som en individuell idrett, der du bare hadde deg selv å stole på, sier han. Da han kom flyttende til Granvin, var det nesten som å komme til himmelen for en ivrig skytter, siden dette var en tradisjon og en idrett som sto sterkt i bygda. Og helt i tråd med Jan Ivars personlighet, har han vært leder av skytterlaget i mange år, og var en av drivkreftene bak den nye, moderne skytebanen som sto ferdig 7. juli 2000. – Da jeg lå på standplass i det første laget som åpnet banen, hadde jeg virkelig følelsen av å være med på noe stort. Vi hadde arbeidet med den nye banen i mange år, og det var en lang prosess der vi måtte diskutere oss fram til felles løsninger. For meg var det en sterk opplevelse å få være med på dette. Og vi har tatt vare på de første skivene. For oss er det historisk materiale, sier han. I det siste har fritidsinteressene måttet vike plassen for engasjementet rundt de omstridte mastene. Selv om hele saken nå skal vurderes på nytt, understreker han at kampen slett ikke er vunnet. –Vi har fått en time out på den ene banehalvdelen, mens spillet ser ut til å fortsette på den andre. Egentlig er situasjonen litt forvirrende akkurat nå, sier han, og sikter til debatten om hva regjeringens snuoperasjon i Hardanger egentlig innebærer. – Jeg velger å tro på folk når de sier at sjøkabel skal vurderes på en seriøs måte. Derfor er jeg nå opptatt av at vi får spille inn våre synspunkter, og at de blir behandlet på en ordentlig måte, slik at vi får troverdige svar tilbake. Denne saken har to viktige symbolsider ved seg: Den ene er inngrepet i naturen, den andre – minst like viktige – er forholdet til lokaldemokratiet og følelsen av å bli tatt på alvor og lyttet til, sier han. Ordfører Rødland er ikke den som gir seg så lett når det er noe han har fattet interesse for. Som ivrig filatelist, startet han selvsagt en frimerkeklubb i Granvin. Fortsatt er de to medlemmer igjen, ler han. – Visste du forresten at Granvin har hatt hele åtte postkontorer, alle med ulike stempler? fortsetter han ivrig. Han syns det er spennende å kombinere frimerkeinteressen med sin lokalhistoriske interesse, men mangler fortatt noen sjeldne stempler som han gjerne skulle hatt i samlingen. Så hvis noen av Fagbladets lesere skulle sitte på et poststempel fra Øvre Graven i perioden 1892 til -98 som de kunne tenke seg å kvitte seg med, så er det bare å ringe Jan Ivar Rødland. For da blir han kjempeglad! 22 > Fagbladet 9/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL