Helse og sosial Det meste er helsearbeid Tidlig innsats mot skolefrafall Hver tredje elev som begynner i videregående, fullfører aldri skolegangen. Innsatsen for å redusere frafall i videregående bør settes inn allerede i barnehagen, mener forskere. Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS har gitt Norsk institutt for oppvekst og aldring, Nova, og Rambøll Management Consulting i oppdrag å utarbeide en kunnskapsoversikt og en presentasjon av tiltak som kan redusere frafallet i skolen. – Når en ungdom slutter på skolen, er dette sluttpunktet i en prosess som kan ha begynt mange år tidligere, påpeker Novaforsker Sabine Wollscheid. Hennes gjennomgang av forskning viser at tiltak må settes inn allerede i førskole- og barneskolealder dersom frafallet i videregående skole skal kunne begrenses. Disse tiltakene bør blant annet omfatte styrking av språk- og leseferdigheter som er grunnlag for senere læring. – Når opp mot 50 prosent av elevene på helsefag slutter før de er ferdig utdannet, er det alvorlig, sier direktør Sigrun Vågeng i KS. KS-heftet «Tidlig innsats» skal inspirere landets kommuner til å ta tak i frafallsproblemene. Her presenteres gode eksempler på hvordan det jobbes med tidlig innsats i et utvalg norske kommuner. Tekst: SIDSEL HJELME Den store utfordringen med Samhandlingsreformen kan bli organisering og finansiering av det langsiktige folkehelsearbeidet i kommunene. Gevinsten av godt forebyggende arbeid viser seg ikke umiddelbart. Og mens resultatene lar vente på seg, blir kommunene også pålagt å dekke en del av de utgiftene som sykehusene nå dekker. – Lokalt må vi venne oss til å tenke kommunen som tilrettelegger og utøver av godt folkehelsearbeid. Det betyr at helseperspektivet kan inn i det meste av det arbeidet som gjøres i kommunene, sier Mette Nord, nestleder i Fagforbundet. Hun forstår forebyggende helsearbeid som alt det som bidrar til å holde oss fysisk og mentalt friske, og tilrettelegging for et godt liv selv om man blir rammet av sykdom eller en funksjonshemning. Det innebærer at ansatte i offentlige tjenester er delaktig i det viktige folkehelsearbeidet. – Leksehjelp kan for eksempel være viktig for å gi alle barn mulighet for en bedre læring og muligheter til utdanning og arbeid uavhengig av hvilke ressurser den enkelte har hjemme, sier Nord. Hun nevner også retten til ØKONOMI: Kommunene må få nok penger fra staten til å gjennomføre sin del av samhandlingsreformen, mener nestleder Mette Nord i Fagforbundet. barnehage, vei, renhold og avfallshåndtering som viktige sider ved friskvernarbeidet. Men folkehelsearbeid er langsiktig, og resultatene i form av bedre helse og mindre behov for behandling, blir kanskje ikke synlig før om 20 år. – I mellomtida vil Fagforbundet arbeide for at de nødvendige kostnadene blir lagt inn i statsbudsjettene framover. Vi må passe på at økningene blir store nok til at kommunene kan håndtere de nye kravene, sier nestlederen i Fagforbundet. Hun mener også at det er viktig at kommunene samarbeider med organisasjonene om utvikling av kompetanse blant sine ansatte slik at det er mulig å nå målene på kort og lang sikt. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Konferanse om samhandling Fagforbundet arrangerer en konferanse om Samhandlingsreformen 7. oktober. Randi Røvik, rådgiver i Fagforbundet, sier at søkelyset vil bli satt på status i reformarbeid. Forslag til ny helse- og omsorgslov vil bli lagt fram i høst. Også statssekretærutvalget som ser på finansiering av helsetjenestene, legger fram sitt arbeid seinere i år. – Fagforbundet utfordrer flere departementer enn Helse- og omsorgsdepartementet til å integrere forebygging i sitt arbeid, opplyser Røvik. Hun lover også presentasjon av en rekke interessante samhandlingprosjekter. Fagforbundets fylkeskretser er invitert til å delta med to representanter fra sine samhandlingsutvalg. Også lederne i en rekke av forbundets faggrupper vil delta i tillegg til representanter for den sentrale ledelsen. KES 28 > Fagbladet 9/2010 Foto: Sidsel Hjelme Illustrasjonsoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonHEL