Uenige om private bidrag LØNNSØKNING: Tarifforhandlingene for tannhelsesekretærene er i mål. Ny avtale for tannhelse- sekretærer Tannhelsesekretærene har fått en ny mønsteravtale med samme minstelønnssatser og generelt tillegg som i kommunal sektor. Det vil si at alle får et generelt tillegg på minst 7100 kroner fra 1. mai, eller 2,1 prosent av grunnlønna hvis dette er mer enn minstebeløpet. I tillegg er partene blitt enige om at det skal gis et individuelt tillegg på 2500 kroner fra 1. mai som kompensasjon for lokale forhandlinger. Matpengesatsen er også økt til 78 kroner. Andre endringer i avtalen er tilbud om hepatitt B-vaksine på arbeidsgivers regning og mulighet for inntil to timers permisjon til utviklingssamtaler (konferansetimer) på skolen og rett til fri minimum en halvtime for å amme sitt eget barn to ganger i løpet av arbeidsdagen. Dermed er begynnerlønn for stillinger uten krav om særskilt utdanning på 239.800, mens topplønn etter ti år er 306.000. For stillinger med krav om fagbrev eller tilsvarende, er begynnerlønna 279.200 og topplønn etter ti år 335.300.    PF Jan Davisden er uenig med Jens Stoltenberg som åpner for privat innsats i et eldreløft. Da regjeringen gjennomførte barnehageløftet, var den avhengig av en kraftig utbygging av de private barnehagene. På spørsmål fra avisa Klassekampen sier Jens Stoltenberg at det også kommer til å være et betydelig innslag av private i eldresatsingen. – Ingen satsinger er helt like, men det er en opprustning som kan sammenliknes med det vi gjorde i barnehagesektoren. Det er slått fast i regjeringserklæringen at vi skal sikre at alle som trenger det, har sykehjemsplass eller tilsyn i omsorgsbolig i 2015. Det har veldig store dimensjoner over seg, og det kommer helt sikkert til å være private som bidrar, ikke minst mange frivillige, UENIGE: Statsminister Jens Stoltenberg vil at private aktører skal inn i eldresatsingen. Forbundsleder Jan Davidsen mener dette er misbruk av statlige midler. sier Stoltenberg til Klassekampen. Utspillet vekker ikke begeistring hos Fagforbundets leder, Jan Davidsen. – Jeg syns dette er en dårlig idé. Det private innslaget i barnehageløftet var ikke det mest vellykkede om vi ser på bruken av statlige midler hos dem som eier disse barnehagene. Jeg tror mye mer på en systematisk styrking av kommuneøkonomien som skaper rom for utbygging av eldreomsorgen og sikrer kvaliteten på tjenesten, sier han til Klassekampen. Tekst: PER FLAKSTAD Mat engasjerer mange kokker Kom mat du skjønne milde i Fagbladet nr. 8 har vakt begeistring hos mange. Men noen av dem som arbeider på sentralkjøkken, er uenig med seksjonsleder Kjellfrid Blakstad i at «institusjonene er best tjent med å holde eget kjøkken – ikke at maten produseres på et sentralkjøkken». En av dem som ikke uten videre kan støtte seksjonslederen, er Leif Inge Westermann. Han har tidligere arbeidet på et sykehjemskjøkken, og er nå institusjonskokk på sentralkjøkkenet i Tromsø. – De fleste sykehjemskjøkken ligger er stykke fra områdene hvor pasientene befinner seg. Som regel er kjøkkenet plassert i kjelleren. Når maten blir fraktet opp til rommene, faller temperaturen med om lag 20 grader, og SENTRALISERING: Mat som lages på et sentralkjøkken og varmes på hver enkelt post, er et godt alternativ, mener institusjonskokk Leif Inge Westermann. den generer ikke mye lukt, sier Westermann. Han syns derfor løsningen med et sentralkjøkken med kok og kjøl og påfølgende oppvarming ute på hver post, ikke er dårlig. – Matlukta sprer seg i spisestua. Og de som kan, forsyner seg selv, sier han. Kokken opplever det også som positivt at fagmiljøet er blitt større etter at de små kjøkkenene er lagt ned til fordel for sentralkjøkkenet. Institusjonskjøkkenet i Tromsø serverer nå 600 pasienter. Kommunen og Universitetssykehuset har planer om å etablere felles storkjøkken. Dette vil da servere 1500 pasienter. Tekst: KARIN E. SVENDSEN Fagbladet 9/2010 > 29 Foto: Gøril A. Røe Foto: Per Flakstad Illustrasjonsfoto: Even Tømte fbaargang2010 fbseksjonHEL