Illustrasjonsfoto: colourbox.com gen av den enkeltes kompetanse. Egen erfaring som tidligere rusavhengig kan også gi en god, faglig ballast. Evnen til å lytte og sette seg inn i andres ståsted er sentral. Eller er det utdanning og posisjon alene som skal avgjøre hvem som blir hørt? Selv er jeg hjelpepleier, og det er jeg stolt av. Det som ikke kommer fram i vitnemålet, er min livserfaring. Den har bidratt til å gjøre meg i stand til å snakke med mennesker i krise. Det har jeg ikke lært gjennom fem"seks år på universitet eller høgskole. Min livserfaring er dyrekjøpt. Ikke mange vil misunne meg den. Men den gir meg en solid realkom- petanse som er mye verdt i arbeidet med folk i krise. Det gir meg kompetanse i å forstå andre som er i krise eller har problemer. Men verdien gjenspeiles ikke i lønningsposen min, for jeg kan jo ikke dokumentere at jeg har lært noe av min livserfaring. Realkompetanse gir ikke studiepoeng. Realkompetanse og personlig egnethet må gi økt anerkjennelse, og mer uttelling i forhold til lønn. Vi i Fagforbundet jobber for folk flest. Alle kan ikke gå mange år på skolen. Alle kan ikke få lederjobber. Men, alle klarer heller ikke å snakke med mennesker som har det vanskelig. Egne holdninger avgjør absolutt hvordan du utfører jobben i helse- og sosialsektoren. Empatiske evner utvikles på tvers av yrkesprofesjoner og utdanningslengde. Det å kunne sette seg inn i hvordan andre har det, er en forutsetning for god yrkespraksis i vår sektor. Som helse- og sosialarbeidere lærer vi av å snakke med andre med livserfaring; mange av dem er våre pasienter eller brukere. Det å hjelpe mennesket, ikke stoffmisbrukerenª, kan gi oss så utrolig mye tilbake. Det å se at man hjelper andre, er en belønning i seg selv. Men vi må også ha en lønn til å leve av! KUNNSKAP: Livserfaring og personlig egnethet kommer godt med i arbeidet blant rusmisbrukerne. Fagbladet 9/2010 > 41 fbaargang2010 fbseksjonHEL