Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto: Marie Von Krogh Hun ante ikke for fire år siden at valmuenes tilstand skulle gi så mye pågangsmot og engasjement. Og glede over å mestre – igjen. Høy på hage Turid Bratthammer Alder: 55 år Sivilstand: Singel med to voksne barn Jobb: Førstesekretær på Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger universitetssjukehus Hobby: Kolonihage Vi finner Turid mellom valmuer, iriser, nattlys, bærbusker og peoner som snart skal eksplodere i blomsterprakt. – Her var det bare ugress og stein da jeg kjøpte meg inn i kolonihagen, sier hun stolt og kaster blikket rundt på blomsterbed, plen, drivhus, platting, kokegropen av stein og det lille gule huset. 22 velutnyttede kvadratmeter med alt som trengs, inklusive gjestehems. Det er helt fritt for motoriserte lyder. Bare fuglesang fra de 99 små nabohagene, og fra skogen som omringer Kolonihagen Rosendal og Ramsvig som ikke ligger langt fra Stavanger sentrum. Vel hjemme fra en venninnehelg i Amsterdam pakker hun ut nyanskaffelsene: en blå Bella Donna amaryllis. Pluss alle de andre frøene og plantene hun ble fristet til å sette i jorda. – Pussig hvordan sengelektyren nå er blitt til hageblader, sier hun undrende begeistret. Så ramler det ut en perfekt beskrivelse av å leve et godt liv: Den gode planleggingen i vinterhalvåret, spenningen i forbindelse med hva som vil spire, gleden over å dele stedet med venner, familie og kolleger. Fryden over å skape noe, og tilfredsstillelsen over resultatet. Å få beundring. Å få være engasjert og fokusert. Og passe doser sosialt; å kunne bli kjent med menneskene i det lille samfunnet. Og kunne snu rompa til når hun velger det. – Jeg lurte veldig på om jeg ville klare det alene. Men kjente raskt at dette er rekreasjon for kropp og sjel. Sånn var det ikke for fem år siden. Da hadde Turid mistet mye av gnisten og fryden. Hun som alltid hadde vært engasjert både i samfunnet og som aktiv revydeltaker. Nå var hun utslitt etter ett år med operasjoner og stråling i kamp mot kreften. Så ble hun frisk, men følte seg flat. Det var da arbeidet med kolonihagen fikk sevjen til å stige. Og stige – og holde seg høy hele året. 66 > Fagbladet 9/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL