Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no Ønsker å jobbe på røde dager tredje uke faller på søneller helgedag. Det vanlige er at det utarbeides egne turnusplaner for de store høytidene. Dette blant annet for å sikre at alle ansatte for så mange røde dager fri som de har krav på og som virksomheten har mulighet til å gi. Ut ifra det du oppgir antar jeg at det hos dere også utarbeides egne høytidsturnuser og at det er avtalt en gjennomsnittsberegning av de røde dagene. Du sier at flere ønsker å jobbe F3-dagene selv, men ikke får lov. Dette kan ha sammenheng med at dere da ikke vil få så mange røde dager fri som dere har krav på i henhold til arbeidsmiljøloven. Unni Rasmussen, forhandlingsenheten i Fagforbundet yrkeslivet som er avgjørende for hva pensjonen endelig blir. Pensjonen må beregnes individuelt. I forhold til tidligere inntekt, vil i praksis de med lavest lønn få relativt sett høyere pensjon av sluttlønnen enn de høytlønte. Dersom en arbeidstaker har hatt en jevn inntekt med 40 års opptjening i folketrygden med poengtall hvert år, vil en inntekt på 300.000 gi omlag to tredeler av inntekten i pensjon. Arvid Tønnesen, forhandlingsenheten i Fagforbundet SPØRSMÅL: Jeg jobber ved et bo- og omsorgssenter. I januar hengte avdelingslederen opp et spørsmål om vi ville ha fordelt røde dager over 26 uker, eller annenhver rød dag. Ingen ga tilbakemelding på vår avdeling. Da påsketurnus ble hengt opp, ønsket flesteparten av oss å jobbe F3-dagene selv. Alle som ønsket, fikk lov til dette, og vi skrev selv inn i vaktboka at vi ønsket å jobbe selv. Avdelingsleder sa vi fikk lov fordi ingen hadde gitt tilbakemelding på spørsmålet hun hang opp i januar. På flere avdelinger fikk de ikke lov. I mai og i pinsen ønsket de fleste, og jeg selv, å jobbe F3-vaktene selv. Da sa avdelingsleder at vi ikke fikk lov. Kan avdelingsleder eller arbeidsgiver nekte oss dette? Tove SVAR: Arbeidsmiljølovens hovedregel er at alle så vidt mulig skal ha fri på søn- og helgedager (§ 10-8). I virksomheter hvor det etter loven er tillatt med søndagsarbeid, skal arbeidstaker som har utført søn- og helgedagsarbeid ha arbeidsfri følgende søn- og helgedagsdøgn. Slik fritid gis uten trekk i lønn. Det kan gis fritid ut over dette. Fritid som gis på helgedager pga. lovens minimumsbestemmelse, markeres med F3 på turnusplanen. I en virksomhet som er bundet av en tariffavtale, kan arbeidsgiver og tillitsvalgte avtale en arbeidstidsordning som i gjennomsnitt gir arbeidstaker arbeidsfri annenhver søn- og helgedag over en periode på 26 uker, likevel slik at det ukentlige fridøgn minst hver Størrelse på inntekten og AFP SPØRSMÅL: Hvordan virker AFP for oss med lav lønn. Jeg har hørt at du må ha en inntekt på over 400.000 for å kunne gå av med AFP. Minstelønnen i dag er rundt 300.000, og da vil det være mange medlemmer i Fagforbundet som ikke vil ha råd til å gå av med AFP. Stemmer dette? Karin SVAR: Det er ikke noe krav om at en arbeidstaker må tjene 400.000 kroner i året for å kunne gå av med AFP. Men det stilles følgende krav til inntekt for å kunne gå av med AFP: 1. Du må ha en pensjons- givende inntekt i folketrygden som omregnet til årsinntekt overstiger folketrygdens grunnbeløp: (75.641 kroner pr. 1. mai 2010.) 2. Du må ha hatt en tilsvarende inntekt også året før du tar ut pensjon. 3. Du må ha minst ti år med opptjening av pensjonspoeng i folketrygden fra og med det året du fylte 50 til og med året før fratreden. 4. I de ti beste inntektsårene fra og med 1967 til og med året før du fratrer, må du ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to grunnbeløp i folketrygden. Den folketrygdberegnede AFP-pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon (eventuelt særtillegg), og et skattepliktig beløp pr. år på 20.400 kroner. En sluttlønn på 300.000 kroner sier i seg selv svært lite om nivået i en AFP-pensjon, fordi det er inntekten gjennom hele Fagbladet 9/2010 > 25 fbaargang2010 fbseksjonKIR