BEKREFTELSE: Verdensarvstatusen har gitt Geiranger faglig status som et unikt og spesielt område det er viktig å ta vare på. saker utfordrer hovedgrunnlaget for verdensarvinskripsjonen. Ellers mener Blomvik at å komme på Unescos liste har gitt mange nye muligheter. – Vi har flere ganger blitt kåret som et unikt sted, også internasjonalt, noe som igjen gir stor markedsføringsverdi. Vi har fått forvaltningsmidler, bøndene får mer betalt for å kultivere kulturlandskapet, og nå etableres et kompetansesenter her i Fjordsenteret. Grønn turisme Verdensarvstiftelsen har ikke som mål å øke turiststrømmen til området. Geiranger har vært en kjent turistmagnet siden fjellklatrere fra Storbritannia oppdaget fjorden på midten av 1800-tallet, og det første turistskipet ankom i 1869. – Vi ønsker å tiltrekke oss en annen type turister som ønsker å oppleve og oppdage verdensarven. Vi vil ha en mer bærekraftig og framtidsrettet reiselivsnæring og håper på mer hjelp fra staten for å løfte oss inn i en grønnere framtid. Blomvik mener at Miljøverndepartementet burde komme mer på banen både i form av kompetanse og forskning på bærekraftig, grønn turisme. – Kulturobjektene på Unescos liste dominerer, men det er også viktig å ha fokus på hvordan urørt natur kan forvaltes. Blomvik sier at de har ansatt en formidlingsleder med pedagogisk bak-    > VERDENSARVSTEDER I NORGE •Bryggen i Bergen (1979) •Urnes stavkirke (1979) •Bergstaden i Røros (1980) •Bergkunsten i Alta (1985) •Vegaøyan (2004) •Struves triangelkjede – fire norske punkt (2005) •Vestnorske fjordlandskap – Geirangerfjorden og Nerøyfjorden (2005) Fagbladet 9/2010 > 33 fbaargang2010 fbseksjonKIR