MASSETURISME: Rundt 600.000 turister kommer årlig til den lille bygda Geiranger som bare har 210 fastboende. grunn og satser på å nå de unge. Har ikke de unge forståelse for verdien av verdensarven, bommer vi. Båt eller buss Tyske turistbusser, bobiler fra Frankrike og japanere i leiebiler svinger seg langsomt gjennom de elleve hårnålssvingene oppover Ørneveien ut fra Geiranger. Mange av dem skal videre på ferjestrekket Eidsdal–Linge over Norddalsfjorden til jordbærparadiset Valldal og svimlende Trollstigen. Inne i denne fjordarmen, i Norddal kommune i Møre og Romsdal, sitter Apordfører og styreleder i verdensarvstiftelsen, Bjørn Inge Ruset. Han etterlyser også et bredere og mer offensivt engasjement fra Miljøverndepartementet omkring grønn turisme. – Det er et dilemma at statusen gjør området mer interessant for reiselivet. Vårt dramatiske landskap fører til flere turister. Ruset peker på at det ikke er helårsvei til Geiranger, og at den ene veien inn og ut på vinteren ofte er stengt. Dette medfører at turistnæringen trenger mer inntjening på kortere tid. Noe som igjen fører til slitasje- og miljøproblem. – Infrastrukturen må forbedres, og en rassikker vei må på plass. Mange snakker om UTVIKLINGSPOTENSIAL: Bjørn Inge Ruset, fruktbonde og ordfører i Norddal kommune, sier verdensarvstatusen er positiv for kommunen, en status de kan utnytte bedre. å kutte antall cruiseskip for å bedre vannkvaliteten; risikoen er da at alle må fraktes i buss. Turistnæringen får ikke folk til å reise til Geiranger utenfor sesongen når veien er så usikker. Hvem vil risikere å bli sittende værfast på ubestemt tid? Landbrukspakke – Det var stor lykke i kommunen da vedtaket fra Durban kom og inskripsjonen var på plass. Men så opplevde vi noen år i motbakke, før de faste overføringene til jordbruket kom på plass. Mye og hard politisk jobbing måtte til, fortsetter Ruset. Området har fått en særskilt landbrukspakke, og Ruset håper tiltaksmidlene blir permanente. – Vi har kjempet bit for bit. Heldigvis samarbeider Stranda og Norddal kommuner godt, og vi har få konflikter. Ordførerne snakker med hverandre, og selv om vi har ulike næringsinteresser, fungerer samarbeidet. Langt til Oslo Ruset mener at statusen som verdensarvkommune er positiv. – Vi har kanskje ikke landet helt på hvordan vi kan utytte denne statusen. Men vi ser en del knoppskyting i form av nye kafeer og overnattingsbedrifter. I tillegg er det mer positive toner i landbruket i verdensarvområdet. Ordføreren sier at de har klart mye selv, men trenger flere midler fra staten. Et naturvernområde på Unescos liste er nytt for Norge, og det berører flere departementer. – Vi bor langt ute i distriktet og må forholde oss til flere departementer, samtidig som vi må kjenne til dette nye fagfeltet. Det krever både mye kunnskap og tid, sier ordfører Bjørn Inge Ruset. UNESCO •United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization er FNs organisasjon for utdanning, vitenskap, kultur og kommunikasjon. •Unescos liste over verdens kultur- og naturarv (The World Heritage List) er en liste over kultur- og naturarv av fremstående universell verdi. •Lista inneholder 878 steder, hvorav 679 er kultursteder, 174 naturområder mens 25 er blandede. •Verdensarvstedene ligger i over 100 land. •Verdensarvområdet Vestnorsk fjordlandskap favner deler av de lengste, dypeste og smaleste fjordene i verden, og det norske ordet fjord er en del av det internasjonale språket. •Vestnorsk fjordlandskap er det første naturområdet Norge har fått på Unescos verdensarvliste. De to spektakulære områdene Geirangerfjorden og Nærøyfjorden ligger 120 kilometer fra hverandre og er klassiske fjordlandskap i geologisk forstand. Det vil si at de viser landskapsutviklingen fra siste istid og fram til i dag. 34 > Fagbladet 9/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR