Illustrasjonsfoto: colourbox.com snevre inn elevers handlingsrom til å kunne gjøre noe negativt mot andre. Det gjøres blant annet gjennom god organisering, voksnes tilstedeværelse, bygging av en enhetlig voksengruppe, fungerende back-upordninger for å fange inn enkeltelever, samt vilje og evne hos de voksne til å få innsikt i elevgruppa. Dersom de voksne tar serier av korte samtaler med alle elever i en gruppe over lengre tid, vil følgende mekanisme kunne gjøre seg gjeldende: Elevene kan oppfatte voksne som «allvitere» som vet hva som foregår også der det ikke er voksne til stede – i gymgarderoben, på fotballbanen, på skolebussen, i friminutt, på internett, via mobil- telefon etc. Når elevene vet at de voksne ikke bare vil få vite, men også vil gripe fatt i negative forhold som blir avdekket, faller mye mobbing og annen uønsket atferd bort. Sett lys på trollet, og det sprekker. Elever som fortsetter å mobbe må bli ansvarliggjort. Elever har en frihet under ansvar, og misbruker en elev tilliten som blir gitt, må det også få en konsekvens. Markant og naturlig ansvarliggjøring vil i første omgang alltid være informasjon til og dialog med hjemmet. Dersom mobbing ikke opphører, bør eleven også få redusert sin egen frihet til å kunne mobbe, slik at andre elever får en tryggere hverdag. Mangler skolen og SFO gode nok systemer for å avdekke, stoppe og komme i forkant av mobbing, er det skoleleders og SFO-leders ansvar å innføre dette. Ingen skole kan i lengre tid forsvare at den mangler nødvendige strategier og systemer. Alle skoler kan tilegne seg innsikt og erfaringer på viktige områder som etablering av felles ledelse over elevgruppa eller bruk av elevsamtalen til både relasjonsbygging og kartlegging. Foreldre og skolens foreldreutvalg (FAU) bør på sin side være pådrivere for at skolen og SFO tar nødvendige grep. Bare med aktiv og felles voksen intervensjon kan skolen og SFO bli et godt sted for alle. Fagbladet 9/2010 > 37 fbaargang2010 fbseksjonKIR