Fokus Oppslag i mediene viser at underskuddene i sykehusene henger sammen med helseforetaksreformen som ble innført i 2002. Da ble sykehusene overført fra fylkeskommunene til staten, organisert og styrt som konsern, og underlagt lønnsomhetsregnskap. Regnskap er politikk Fanny Voldnes Leder av enhet for samfunnsøkonomi i Fagforbundet Forskning og erfaringer både i Norge og internasjonalt viser at bruken av et slikt styringssystem fører til underskudd og utarming av offentlige virksomheter som i neste omgang legger til rette for privatisering. Dette systemet tilrettelegger for at fellesskapets verdier i større grad enn tidligere kan overføres til private. Derfor handler valg av regnskapssystem om politikk, ikke bare teknikk. For helseforetakene, som for andre deler av offentlig sektor, er et nytt internasjonalt regnskapssystem tatt i bruk som ledd i «moderniseringen» av offentlig sektor. Det innebærer en helt ny måte å styre offentlige virksomheter på. De økonomiske systemene som er utviklet for styring av offentlig virksomhet underlagt folkevalgt kontroll, blir erstattet med et markedsbasert system som har lønnsomhetsberegning som hovedfokus. Eller sagt med andre ord: Offentlig sektor kan ikke drive med noe fornuftig uten at det settes en verdi på det i kroner og øre. Det nye systemet bygger på troen om at konkurranse, incentiver og markedsmekanismer kan anvendes også for offentlige tjenester som helse. Fokuset på inntjening er åpenbart. Systemet har ført til et enormt press på å kutte kostnader, noe som har ført til at avdelinger og hele sykehus legges ned og at verdifulle bygninger og tomter selges. Da sykehusene var fylkeskommunale, førte de regnskaper ut fra kommunale regler som er forskjellige fra reglene både i staten og i næringslivet. I kommunene skilles det mellom penger brukt til drift og til investering. Avskrivning er med som informasjon, men ikke i beregningen av overeller underskudd. Det skyldes at det tradisjonelle systemet først og fremst skal vise hva skattebetalernes penger blir brukt til, i motsetning til det nye systemet som beregner lønnsomhet. I det nye systemet blandes penger til investering og drift sammen. For- mer, bygninger og utstyr settes ut fra «gjenanskaffelse», er det bare snakk om en beregningsmetode. Det sikrer ikke gjenanskaffelse av eiendommer. Når eiendommen avskrives over flere år, er det en kostnad som påvirker resultatet negativt. Avskrivning er kostnad for bruken av eiendeler og er ikke avsatte penger til ny investering. At eiendommer avskrives, sikrer heller ikke vedlikehold. Vedlikeholdskostnaden kommer i tillegg til avskrivningen, og reduserer overskuddet ytterligere. Ingen regnskapssystemer, og spesielt ikke det nye internasjonale systemet, har som formål å vise vedlikeholdsbehovet. Vedlikehold av offentlig eiendom krever kort og godt fysisk «Det nye systemet bygger på troen om at konkurranse, incentiver og markedsmekanismer kan anvendes også for offentlige tjenester som helse.» målet er å vise hva det koster eieren å binde kapital i blant annet eiendom og bygninger. Avskrivninger er en beregnet kostnad for dette. Derfor er avskrivning en kostnad som påvirker over-/underskudd. Begreper som gjenanskaffelsesverdi, bruksverdi og virkelige kostnader klinger godt, men er misvisende. Når verdien på eiendom- kartlegging av behov, registrering og rapportering til myndighetene som må bevilge penger til det. Hovedproblemet for helseforetakene er at det nye regnskapssystemet krever oppbygging av kapital til å drive virksomheten videre og til å gjøre nødvendige investeringer. Og det kan bare skje ved å gå med overskudd eller ved tilførsel av 36 > Fagbladet 9/2010 fbaargang2010 fbseksjonKON