Tar søpla tilbake KAMPEN OM SØPLA: Nå fjernes den norske forbrenningsavgiften, og norske fjernvarmeanlegg blir bedre rustet i kampen om søpla. Søppelkampen fortsetter Sverige var selvforsynt med avfall inntil 2000-tallet. Da sank svenskenes avfallsmengde, både innen industri og privat forbruk. – De siste årene har Sverige vært nødt til å importere avfall til fjernvarmeanleggene, og den situasjonen vedvarer, påpeker Jentoft. Han regner derfor med fortsatt konkurranse om norske avfallskontrakter. – Men nå kan vi møte konkurransen. At myndighetene fjerner denne avgiften, er et kraftig signal om å fortsette utbygging av fjernvarmeanlegg, fastslår han. Tekst: OLA TØMMERÅS Norske fjernvarmeanlegg gikk i fjor tomme for avfall til forbrenning. Samtidig kjørte 20.000 vogntog fullastet med søppel til Sverige. Nå tar Norge søpla tilbake. 1. oktober blir forbrenningsavgiften på 90 kroner tonnet fjernet i Norge. Staten taper nær 100 millioner kroner, mens norske fjernvarmeanlegg blir bedre rustet i kampen om avfallskontraktene. Transportert til Sverige – Den avgiften fungerte ikke så godt som miljøavgift. Den var litt grovkornet, sa finansminister Sigbjørn Johnsen i mai måned i år. Tanken da avgiften ble innført for 12 år siden, var å stimulere til mindre avfall og mer gjenbruk og sortering. I stedet ga avgiften svenskene et sterkt konkurransefortrinn. I 2002 eksporterte Norge 90.000 tonn avfall til Sverige for å brennes. I fjor nådde mengden eksportert avfall hele 600.000 tonn. Da ble det bråk fra norske fjernvarmeanlegg som gikk tomme for avfall til forbrenning. De krevde forbrenningsavgiften fjernet, slik at de kunne bli konkurransedyktige i kampen om søpla. Ville stoppet anleggene – Hadde ikke avgiften forsvunnet, ville utbyggingen av fjernvarme- anlegg stoppet fullstendig opp i Norge, fastslår direktør i Avfall Norge, Håkon Jentoft. Mangel på avfallsenergi gjorde at fjernvarmeanleggene vurderte å fyre med olje. Det ville vært en svært kortsiktig løsning. – Bortfallet av avgiften var helt nødvendig for å være konkurransedyktig i anbudsrunder, men det løser ikke alle problemer, kommenterer Jentoft. – Mange trenger informasjon Overvåkes på jobb Seks av ti arbeidstakere i Norge blir overvåket på jobb. Bare 40 prosent av arbeidsplassene har retningslinjer som regulerer overvåkningen. Det viser en fersk rapport som forskningsstiftelsen Fafo har utarbeidet på oppdrag fra LO. Under halvparten av arbeidstakerne har gitt individuelt samtykke til overvåkningen, slik loven forutsetter ved bruk av elektronisk overvåkningsverktøy. Den økte bruken av slike verktøy bekymrer LOsekretær Trine Lise Sundnes. Hun vil ha et tydeligere regelverk. – Konsekvensene kan være at arbeidsgiver bruker de opplysninger som fins registrert på deg i en konfliktsituasjon. I sin ytterste konsekvens kan det få betydning for arbeidsforholdet ditt, sier Sundnes til NRK.    MoS Trafikketatens ansatte i Oslo har også i år hatt en kampanje rundt skolestart. Poenget er ikke å skrive ut bøter, men informere om trafikksikkerhet rundt skolene. Utenfor Bolteløkka skole har vaktleder ved trafikketaten, Kent Bronkebakken, vinket til seg en bilist som var i ferd med å stoppe for å slippe ut en skoleelev litt for nær et gatekryss. – Kom heller over hit, og slipp av gutten din her. Da står du sikrere, sier Bronkebakken, og benytter samtidig anledningen til å dele ut trafikketatens lille folder om skolebarn og trafikk. – Det tenkte jeg ikke på, men du har jo helt rett. Det skal jeg huske, svarer en blid bilist. Være til stede Hvert år har trafikketaten i hovedstaden sin aksjon rundt skolene. SIKKERHET: Vaktleder Kent Bronkebakken bruker mye tid rundt skolestart på å informere foreldre som kjører barna sine til skolen. og informerer så godt vi kan. De fleste er positive, spesielt siden vi ikke skriver ut bøter, men bruker tiden på å fortelle hvorfor det er viktig å kjøre og sette fra seg bilene på en trygg måte, sier Bronkebakken. Mange skjerper seg når de ser uniformerte trafikkbetjenter, og tilstedeværelse er en viktig del av kampanjen. positiv effekt utover i skoleåret, fortsetter vaktlederen. Følger opp Trafikketaten kommer også til å følge opp med mindre aksjoner og kampanjer utover, og da særlig ved skoler der rektor eller foreldre i FAU har meldt om utrygge forhold for elevene. Tekst og foto: PER FLAKSTAD Vi snakker med mange foreldre – Forhåpentligvis gir dette en Fagbladet 9/2010 > 29 Illustrasjonsfoto: Trond Isaksen fbaargang2010 fbseksjonSAM