KRISE: Bukarest er ikke lenger en framtidsoptimistisk by etter at finanskrisen har gjort en god oppgang til en kraftig og radikal nedgang i Romania. Tøffe tider i Romania iEU 200.000 av landets vel 1,3 millioner offentlige jobber skal forsvinne innen jul. Ifølge nettavisen EUObservers gjennomgang av Europas mange sparepakker er Romanias sparepakke EUs råeste. Økonomisk og sosial tilbakegang Etter et par år med optimisme før og etter landets medlemskap i EU i 2007, er Romania i dag preget av økonomisk og sosial tilbakegang. I fjor måtte landet nød- låne 20 milliarder euro av Det internasjonale pengefondet (IMF), EU og Verdensbanken. Likevel falt rumensk økonomi med sju prosent, etter mange år med vekst. Statsminister Emil Boc mener at uten kuttene hadde Romania måttet låne ytterligere elleve milliarder euro allerede i år. Ingen andre land i unionen har til nå kuttet så radikalt i offentlige lønninger og pensjoner. Romanias 22 millioner innbyggere er hardt rammet, og mange av dem vurderer å reise utenlands for å overleve. Tjener ikke nok Det Ouana Vasile opplever, er altså blitt hverdagen for Romanias offentlig ansatte. De store kuttene har fått Ouana til å føle på frykten for å miste jobben som hun før opplevde som trygg. Hun begynte som vaskehjelp for fem år siden, og har avansert til hjelpepleier. – Nå vil jeg gjerne bli sykepleier, fordi de har høyere lønn enn hjelpepleiere og mer ansvar, sier hun. Ouana tjente 1600 lei i måneden (ca. 3000 kroner) før kuttet. Allerede da var det vanskelig å få endene til å møtes, selv om kjæresten bidro med sin inntekt fra jobben som bilvasker. Og selv om Ouanas mor hjalp til med å passe sønnen deres, så de slapp utgifter til barnehage. Nå vet de ikke helt hvordan det skal gå rundt fra måned til måned. – Alt som heter ferier, utgår i alle fall, sier Ouana når Fagbladet spør om konsekvensene av lønnstapet. Hun og mannen leier stedet der de bor, og de har gitt opp å spare til eget hus. De er glad for at de i det minste ikke har lån. Nerver og diett Frykten for framtida plager også Nika Vasi. Han arbeider i en offentlig eid vedlikeholdsetat som koordinerer et team på vel hundre vaktmestrer. Arbeidet består av alt fra maling, sparkling og pussing til bygging av lettvegger og legging av fliser. Lønna hans er ikke fast, men utbetales pr. kvadratmeter utført arbeid. DÅRLIGE UTSIKTER: Hjelpepleier Ouana Vasile fikk i sommer lønna kuttet med 25 prosent, i liket med alle andre offentlig ansatte. Nå frykter hun for å miste jobben hvis ikke rumensk økonomi kommer seg ut av krisa. Han liker ikke å snakke om regjeringens sparepakke: – Jeg vil ikke ødelegge nervene, sier han, men går med på et intervju. – Hvordan takler du kuttet? – Dieta, sier han på rumensk, peker på magen og smiler galgenhumoristisk. – Vi må bare spise mindre, det er ikke annet å gjøre. Men vi får også mindre energi til å arbeide. Det er en skummel sirkel for oss, men hva kan vi gjøre? Vi er kveget, og myndighetene driver oss. Nika anslår at han i snitt tjener tre–fire tusen kroner i måneden – litt avhengig av arbeidet. Arbeidsgiveren forsikrer ham og betaler feriepenger. Både han og kona jobber, men samlet rekker ikke lønningene til stort mer enn å betale leia for det lille rommet på 16 kvadratmeter som er deres hjem i Bukarest. Selv om det er høyt under taket, er det trangt. Ekteparet har en stor seng, to skap, en liten komfyr og en vask. Toalett deler de    > Fagbladet 9/2010 > 47 fbaargang2010 fbseksjonSAM