Debatt markedsliberalismens tidsalder og opplever daglig angrep på våre politiske rettigheter. Jeg tror ikke at en akademisk utredning, et bestillingsverk fra Jonas Gahr Støres departement, vil gi oss de nødvendige svarene. Gjennom EØS-avtalen er vi pålagt strenge regler om anbud på en rekke områder. Tidligere i år ble det lagt fram en offentlig utredning, NOU 2010: 2 – Håndhevelse av offentlige anskaffelser, med siktemål om å styrke konkurranseutsetting og markedsstyring. EUs anbudspolitikk er ikke bare en pest og en plage i vårt land. Ifølge CEMR, Europarådets forum for kommuner og regioner, er innkjøpsreglene blitt så innfløkte at de er mer skadelige enn nyttige. På høringen i EUparlamentet la en talsperson for CEMR vekt på at anbudsprosesser som skulle ha bidratt til konkurranse, «har blitt dyrere, kompliserte og mer konfliktskapende for alle parter». Kommunalministeren skryter av at hun har laget et nytt habilitetsregelverk for offentlige virksomheter. Folkevalgte skal ikke blande seg inn i styrene til de konkurranseutsatte kommunale selskapene. Mener kommunalministeren at folkevalgte og ansatte i kommunene er mer korrupte enn såkalte profesjonelle styrerepresentanter? I disse dager er partiene i gang med å finne kandidater til kommunestyrer og fylkesting, og partiprogrammer skal utformes. Partiene må forholde seg til EUs såkalte nærhetsprinsipp, de mange direktivene og EUs grunnlovsfestede markedsstyring. Her ligger store utfordringer for vårt folkestyre, noe som må stå på dagsorden fram mot lokalvalgene høsten 2011. Det er en styrke at lokale folk fra Fagforbundet deltar aktivt i disse demokratiske prosessene. En slik negativ politisk utvikling er klart i strid med Fagforbundets handlingsprogram. Er Fagforbundet villig til å utfordre de rødgrønne ved å kreve folkevalgt styring med alle offentlige tjenester og hindre at nye områder blir konkurranseutsatt? Er forbundet villig til å kreve at EØS-avtalen blir sagt opp? Da kan Fagforbundet gå inn for en handelsavtale med EU og andre avtaler direkte med de europeiske statene for å unngå markedsliberalistene og euroføderalistene i Brussel. Er oppsigelse av EØS-avtalen en forutsetning for at kommunalministerens skal kunne innfri sine løfter og Fagforbundet skal innfri sitt handlingsprogram, til det beste for folkestyret og en solidarisk velferdsstat? Olav Boye, tidligere faglig tillitsvalgt, nå rådgiver på EU- og EØS-avtalen BARNEVERN Forskning som bestilt KS har bedt Telemarksforsking undersøke kostnadsutviklingen i det kommunale barnevernet. Men forskningen er smal og spekulativ og tillater kom- munale barnevernsledere å mene og synse. For fosterforeldre med kommunal oppdragsgiver er det bekymringsfullt å lese forskningsrapporten. Telemarksforsking (TF) mistenkeliggjør en hel gruppe hardt arbeidende, gode fosterforeldre, uten å sjekke hva fosterforeldrene selv mener. På Telemarksforskings hjemmesider omtales undersøkelsen. Allerede i egenomtalen kan vi blant annet lese følgende: «Lavere vilje blant folk flest til å påta seg rollen som fosterforeldre kan vise seg å bli en alvorlig flaskehals for et velfungerende barnevern, og kan bidra til å øke kostnadene ved å presse opp de økonomiske vilkårene en må tilby fosterforeldrene. Dette kan imidlertid også føre til et ugunstig utvalg av fosterforeldre ved at vi får mindre idealisme og mer rent økonomisk motivasjon blant de fosterforeldrene man lykkes å rekruttere.» Å kjempe for økonomiske rammer som muliggjør en trygg oppvekst i fosterhjem er ikke det samme som kynisk profittmakeri. Fosterforeldre i Fagforbundet stiller følgende spørsmål til forskningsarbeidet: • Leverer økonomisk motiverte fosterforeldre dårlige fosterhjem? • Hvilket belegg har forskerne for sine spekulasjoner? • Hvem har gitt forskerne mandat til å vurdere fosterforeldrenes holdninger? • Bygger forskerne på sin egen forskning eller tillater de seg å spekulere? • Mener TF at ved å tilrettelegge for fosterhjemmene økonomisk, vil en skade fosterhjemsomsorgen? • Hvordan forventer TF at mennesker skal ta på seg et så omfattende oppdrag, og samtidig godta å bli økonomisk skadelidende? • Hvordan kan nøye seg med å intervjue bare barnevernsledere, og hoppe bukk over 8000 (par) fosterforeldre? • Tror Telemarksforsking at en kommunal barnevernleder er istandtilåsetteseginnien fosterfamilies økonomiske forhold? • I hvilken grad registrerer og kvalitetssikrer kommunene alle typer tilbakemeldinger fra fosterhjemmene? • Hva sier forskningen om kommunenes håndtering og kvalitetssikring av søknader, økonomiske krav og -tilbakemeldinger fra fosterhjemmene? • Hvem sikrer at taushetspålagte fosterforeldre blir hørt? • Har forskerne stilt spørsmål til folk flest (eller fosterforeldre) om hvorfor de tror det er «lavere vilje til å bli fosterforeldre»? • Har forskerne gått inn på de økonomiske og administrative betingelsene fosterhjem tilbys? • Er det opp til TF å avgjøre om det er legitimt å arbeide for bedre økonomi i fosterhjemmene? 58 > Fagbladet 10/2010 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonHEL