Etter jobb Tekst: Titti Brun Foto: Werner Juvik Kropp og hals ligger i fingrene på Ronnie. Han følger formene fra unnfangelse til de er spilleklare. Målrettet drømmer Ronnie Nebelung Alder: 42 år Stilling: Miljøarbeider på bolig for psykisk utviklingshemmede. Bor: Horten Sivilstand: Gift og niårig datter Fritid: Gitarbygger ?Har du en kollega som er engasjert i noe spesielt på fritida? Send oss et tips til tips@fagforbundet.no Ordren på 120 eksemplarer av hans Nebelung-gitar ble effektuert for over ett år siden. Men ting tar tid. Nå må Ronnie Nebelung vente – og i mellomtiden må ingen se prototypen. For en gitarelskende, utålmodig mann er det kjedelig å holde på slike hemmeligheter. Prototypen har han snekret selv. Han legger vekt på treverk, design og elektronikken. Det er blitt noen kasserte kropper og halser siden den første håndlagde gitaren i 2001. Tidligere har han studert film i Volda. Spilt i «D var D», et verdensberømt band i Vestfold og hatt utallige jobber. Parallelt bygget han opp en samling av 95 støvsugere fra 1940 og -50-tallet. Det er for øyeblikket en dvalehobby; gitarbyggingen tar absolutt all hans fritid. Underveis har det vokst fram et ønske om å sette håndarbeidet i masseproduksjon. – To gitarer er dobbelt så stilig som én, og fire er dobbelt så tøft og så videre. Jeg er nok utstyrt med et slags masseproduksjonsgen. Sier Ronnie mens han hinker på krykker i verkstedet. Krykkene er resultat av et stygt fall på en issvull på vei til jobben som miljøarbeider på en bolig for psykisk utviklingshemmede. Han beveger seg sakte rundt mens han lurer på hvordan han skal forklare japanske grensevakter at det er en titanstokk i leggen – dersom det piper illevarslende i detektoren. – Jeg håper de godtar brevet fra sykehuset, selv om det er på norsk, smiler han, og ser vel egentlig ut som om han gleder seg til å få en god historie. Men foreløpig er det på hobbyrommet han sitter og grubler. – Jeg liker ikke å kopiere. Jeg har nok alltid vært på jakt etter noe jeg kan styre fra begynnelse til slutt. Så tenker han litt og legger til: – Selv om jeg vel egentlig driver med en slags original gjenbruk av gammel kunnskap. Det er mye arbeid, men det gir glede. Målrettet arbeider han med å gi lyd til modellene Riffmeister og Satora – og den rosa varianten med stjerner og en halvmåne som datteren Albertine har designet. – Egentlig synd at jeg brukte så lang tid på å verdsette arbeidet for det det er i seg selv. Jeg har et deilig mål å jobbe mot. Så får vi se hvordan det går, sier Ronnie, mens han iherdig, men varsomt pusser appelsinhud fra en gitarkropp, som forarbeid til et nytt lag skinnende lakk. 70 > Fagbladet 10/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL