Fokus Urovekkende mange barn i Norge lever i familier der en eller begge foreldrene misbruker rusmidler. Rusmisbruk i hjemmet rammer, i større eller mindre grad, alle i familien – psykisk, sosialt og fysisk. Det er ofte barna som blir hardest rammet. De gjemte og glemte barna Eva Angell Psyk. hjelpepleier og adjunkt. Har 30 års arbeidserfaring i eldreomsorgen, psykiatrien og rusfeltet. Den fysiske og psykiske nedbrytningen skjer parallelt og nesten like raskt hos barna som hos den aktive rusmisbrukeren. Når et barn konstant må sette andres behov foran sine egne, får det ikke dekket sine egne grunnbehov. Barna bygger opp et forsvar og mønster for aktivt å skjule rusmisbruket utad, og å holde hjemmet sammen innad. Barna gir ofte opp sosiale aktiviteter og venner. De blir lett isolert på grunn av redselen for å måtte svare på ubehagelige spørsmål, og de forsøker i størst mulig grad å eliminere sannsynligheten for å få slike spørsmål. En voksen person som er fanget i et slikt system, har bedre muligheter til å velge seg ut av situasjonen. Barna opplever oftere at de ikke har noen valg eller andre utveier. Barna kjenner skam fordi rusproblemer i familien er tabubelagt i vår kultur. De skammer seg over at de har foreldre som viser atferd som bryter med sosiale normer. De opplever sin familie og seg selv som annerledes og mindreverdig i forhold til andre. Opplevelsen av skam og mindreverd fører til at barna unngår nære forhold; intimitet truer muligheten til å holde hemmeligheten skjult. Barna beskytter seg selv og familien gjennom taushet og isolasjon. Dette skjer både overfor omverdenen og innad i forholdet til familiemedlemmene. Barna lager årsaksforklaringer der de tar på seg skylden for konfliktsituasjoner som oppstår i familien. De føler seg ansvarlig for å løse familiens problemer, selv om det ligger utenfor deres kontrollmulighet. Derfor blir de avmektige i sine løsningsforsøk. Prosjektet De gjemte og glemte barna er en del av Arbeiderbeveg- elsens rus- og sosialpolitiske forbund (AEF), og de ønsker å nå ut til flest mulig barn og unge som vokser opp i familier der en av eller begge foreldrene misbruker rusmidler. AEF er en frivillig organisasjon med økonomisk støtte fra Helsedirektoratet. Hovedvisjonen er å gi barn og unge mulighet for trygge og fullverdige liv på egne premisser, uav- hengig av foreldrenes rusmisbruk, og å bidra til å forhindre at de selv begynner å bruke rusmidler. Dette gjør vi blant annet i form av kurs og støttegrupper. Kursene er gratis og går over åtte uker, én ettermiddag i uka. I tillegg tilbyr vi individuelle samtaler før og etter kursene. Gjennom undervisningsmetoder som gruppe- og individuelle oppgaver, lytting, historiefortelling, lek og praktiske øvelser, får deltakerne lære om rusavhengighet og hvordan rusmisbruk påvirker hele familien. De møter andre som har det på samme måten, og lærer å akseptere egne følelser, prioritere egne behov, få bedre selvfølelse, ta vare på seg selv, sette grenser og stole på seg selv og sine meninger. Fra første støttegruppe kom i gang i 2006, har vi holdt 27 kurs i Oslo og Stavanger, med opptil åtte barn/unge i hver gruppe. Noen av dem har valgt å gå flere kurs, så totalt har ca. 130 personer vært innom. Ettersom prosjektet ikke har som intensjon å drive gruppeterapi i vanlig forstand, og heller ikke fikse barnas problemer eller ta bort smerten, har våre gruppeledere som hovedoppgave å være trygge, stabile voksne. Det er to gruppeledere på hver gruppe, og minst én av dem har en sosialeller helsefaglig bakgrunn, 36 > Fagbladet 10/2010 «Opplevelsen av skam og mindreverd fører til at barna unngår nære forhold; intimitet truer muligheten til å holde hemmeligheten skjult.» fbaargang2010 fbseksjonKIR