Igjen forhandler Israel og palestinske representanter om en fredsløsning. Barack Obama har presset dem sammen. Men er det noe nytt som kan gi håp om at okkupasjonen tar slutt, og at palestinerne får oppfylt sin rett til en suveren stat og kan vende tilbake til sitt land? Tekst: MARTIN HOLTER, Norsk Folkehjelp Foto: INGER SANDBERG Historie, folk og land Mange mener dette er siste sjansen for å få opprettet en palestinsk stat. Siden Osloprosessen på 1990-tallet har Israel lagt beslag på stadig større deler av Vestbredden og stengt Gaza-stripen. I 1948 ble 750.000 palestinere fordrevet fra sine hjem. 413 landsbyer ble jevnet med jorda, og staten Israel ble opprettet der palestinere hadde bodd før. For Israel var dette frigjøringskrigen, men for palestinerne Al Nakba  den store katastrofen. I dag lever fire millioner palestinere under israelsk okkupasjon på Vestbredden og i Gaza. Halvannen million bor uten fulle rettigheter i Israel. Mange bor i flyktningleirer i nabolandene Jordan, Syria og Libanon; andre har flyttet videre ut i verden. Historien I århundrer var Palestina del av det osmanske riket, et enormt tyrkisk imperium som bestod i over 600 år. Befolkningen i Palestina inkluderte arabiske jøder, og hadde til slutten av 1800-tallet utviklet en lokal arabisk identitet knyttet til områder med Jerusalem som sentrum. Sionismen er ideen om å etablere en jødisk stat i Palestina. Den oppsto i Europa ˇ€‹ HELLIG: Klippemoskeen på Tempelhøyden i Jerusalem er en av muslimenes største helligdommer. Den er verdens eldste islamske byggverk, oppført på slutten av 600-tallet e. Kr. som et svar på jødeforfølgelsene på slutten av 1800-tallet. Stadig flere jøder flyttet til Palestina. Rundt første verdenskrig var rundt åtte prosent av befolkningen her jøder. Etter første verdenskrig gikk det osmanske riket i oppløsning, og Palestina ble underlagt britisk kontroll. Innvandringen fra Europa økte. Fra 1936 til 1939 gjorde palestinerne opprør mot det britiske mandatstyret i protest mot den sionistiske innvandringen, og krevde selvstyre og uavhengighet. Opprøret ble slått ned av 20.000 britiske soldater. Deling Etter andre verdenskrig tok utviklingen i Palestina en ny vending. Storbritannia var svekket og måtte revurdere sin kolonipolitikk. De overlot til det nyopprettede FN å finne en løsning på konflikten. I delingsplanen fra 1947 foreslo FN å dele Palestina i to; en jødisk og en palestinsk stat skulle eksistere side om side i en økonomisk union. Jerusalem med omegn skulle skilles ut som et FN-administrert område. For palestinerne og de arabiske nabostatene var delingsplanen uakseptabel. I planen skulle 54 prosent av landområdet utgjøre en jødisk stat, selv om to tredeler av befolkningen var palestinere. FN-vedtaket utløste borgerkrig i Palestina. Da Storbritannia trakk seg ut 14. mai 1948, ble staten Israel proklamert. For å hindre opprettelsen av den nye staten og et sammenbrudd i det palestinske samfunnet, angrep de arabiske nabolandene umiddelbart, men tapte. Israel ble grunnlagt på 78 prosent av det som tidligere var Det britiske mandatområdet Palestina. Byer og områder fikk nye hebraiske navn. I 1967 gikk Israel til angrep på sine arabiske naboland. De hevdet dette var nødvendig for å hindre naboene i å angripe dem. På seks dager slo Israel ut de arabiske styrkene og okkuperte store områder. Vestbredden hadde siden 1949 vært kontrollert av Jordan, og Gaza hadde vært under egyptisk kontroll. Israel tok nå kontroll over hele mandatområdet Palestina. Diplomatisk gjennombrudd Dette arabiske nederlaget medførte at palestinerne igjen tok sin skjebne i egne hender. Fra 1967 har palestinerne kjempet sin sak både gjennom sivil og militær    > SKRIFT På MUR: Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv!ª Graffiti i Rafah, grensebyen mellom Gaza-stripen og Egypt. Fagbladet 10/2010 > 51 fbaargang2010 fbseksjonKIR