Debatt MIDTØSTEN «En rød tåke av hat» Ordene er den tidligere spanske statsministeren Jose Maria Aznars. Slik ser verdens øyne på Israel, sier han, og Fagforbundet er ikke noe unntak, skal en dømme etter artikkelen i Fagbladet 6–7/2010 med overskriften «Israelsk angrep må få konsekvenser». En kritikk må bygge på fakta, ikke på beviselig løgn, som Fagforbundets AU-medlem Stein Gulbrandsen gjør i artikkelen. Noen kjensgjerninger bør nå være godt kjent: Båt-aksjonen utenfor Gaza var en bording av en båt som ikke ville følge en oppfordring om å endre kurs. Det er ikke mer «angrep» enn det fiskerioppsynet gjør i Barentshavet. De israelske soldatene ventet ikke verre reaksjoner enn å bli spyttet på, derfor var de bevæpnet med malingball-geværer og med pistol til bruk i nødsituasjon. De ble møtt av tyrkiske leiesoldater gruppert 20 og 20 med walkietalkie-samband og med kniver og slagvåpen. Da en israelsk soldat lå bevisstløs med kraniebrudd, en annen skutt i magen og andre var i fare for å bli drept, grep en sersjant inn og skjøt seks av terroristene. Tre til ble skutt i kamphandlingene. Det er kommet forslag om å gi offiseren tapperhetsmedalje. De som organiserte flotiljen, er en tyrkisk terrororganisasjon med tilknytning til Hamas og Al Qaida. Etter at inspektører har gjennomgått lasten, har de konstatert at der ikke fantes nødhjelp. Hva slags hjelp er det f.eks. i medisin utgått på dato for ett år siden? Varene var av dårlig kvalitet, omtrent verdiløse og slik lastet at ingen havn ville ha tatt i mot dem, kanskje med unntak av de boikottende havnearbeiderne i Oslo. Israelerne hadde mye arbeid med å sortere lasten, som Hamas nektet å ta imot. Den står fortsatt parkert, og ferskvarer råtner. Målet med flotiljen var ikke å sende nødhjelp. Stein Gulbrandsen og Fagforbundet bør sette seg inn i «de internasjonale spilleregler». Her er en kortversjon: USAs visepresident, Tony Blair og andre fastslår at israelerne handlet i samsvar med internasjonale regler. De har rett til å kontrollere hva som skipes inn til et fiendtlig område. Ett tema i NRKs debattprogram 3. juni var hvorvidt Gaza er fiendtlig. Israel ser ikke på Gaza-innbyggerne som fiender, men deres myndigheter har programfestet at Israel skal utslettes og har vist i handling at de mener det. Hvis ikke det er fiendtlig, må begrepet omdefineres. Nå har vi også Oslo-avtalen fra 1994. Fra Wikipedia: «i henhold til Oslo-avtalen skulle Israel fortsatt beholde luftkontroll, kontroll over territoriale vannforsyninger, kontroll over adgang til havner, kontroll over folketellinger, kontroll over utlendingers adgang til stedet, import/eksport samt skatte- systemet». Dette er Gulbrandsens bakgrunn for å kalle Israel en «okkupasjonsmakt. Fagbladets artikkel viser et forbund som ser Israel gjennom «en rød tåke av hat». Dette er ikke redelig journalistikk, og dette er ikke redelighet av Fagforbundet. Dette er også en støtte til den globale jihadismen, som har som første mål å utradere staten Israel. Kjell Ove Kleivenes, Molde POLITIKK Det lokale folkestyret, EØS og Fagforbundet Kommunalminister Liv Signe Navarsete er opptatt av å styrke lokaldemokratiet. Hun vil gjerne at forvaltningen skal finne sted under demokratisk kontroll og tilfredsstillende innsyn. Foran lokalvalgene i 2007 kom KS med en rapport som viste at nærmere sytti prosent av de sakene som sto på dagsorden i norske kommuner og fylkeskommuner, styres av regler fra EU. Foruten EØSavtalen, som er den mest omfattende avtale Norge noen gang har inngått, har vi Schengen-avtalen, det militære samarbeidet og sytten andre avtaler med EU. Sp og SV stemte i sin tid mot EØS-avtalen. I dag har de akseptert avtalen for å få sitte i regjering med markedsliberalistene i Ap. De som hevder at folkestyre i Norge er i ferd med å råtne på rot, har sjølsagt rett. Formannskapsmedlemmer vet ikke hvem som står for søppeltømming i egen kommune. Den kan være konkurranseutsatt av det regionale gjenvinningsselskapet, til et annet selskap i Norge, som har satt jobben bort til et bemanningsselskap i Latvia, som har hentet inn folk fra Ukraina. Vi husker de kommunale energiverkene hvor både pris og politikk var styrt av kommunestyret. Eksempler på politiske forfall er mange. Folkevalgte har ikke lenger styring med viktige oppgaver. Stortinget går på tomgang, mens strømmen av pålagte direktiver tikker inn fra Brussel. Det hevdes at vi har blitt påtvunget mer enn 7000 direktiver og forordninger, i tillegg kommer henstillinger og anbefalinger fra Brussel som et flertall i Stortinget og den rødgrønne regjering innfører uten motforestillinger. I Soria Moria-erklæringene sier regjeringen at de skal gå imot konkurranseutsetting og privatisering innenfor viktige velferdsområder som helse, utdanning og omsorg, og at fornyelse og utvikling er nødvendig for å unngå privatisering og kommersialisering av velferdstjenestene. En utredning fra EU-kommisjonen har sagt at i prinsippet skal alt konkurranseutsettes og om nødvendig privatiseres, inkludert helse, omsorg, utdanning og vannforsyning. Det er ingen grunn til å utrede EØS-avtalens virkninger. Det er en myte at vi trenger EØS-avtalen for å få solgte våre varer og tjenester. Vi lever i    > Fagbladet 10/2010 > 53 Illustrasjonsfoto: Per Flakstad fbaargang2010 fbseksjonKIR