Fokus Visste du at Norges største private leverandør av helse- og omsorgstjenester, Aleris AS, er et nordisk «velferdskonsern» eid av den svenske investorfamilien Wallenberg? Er framtida privat? Linn Herning Rådgiver i For velferdsstaten Det foregår en stille revolusjon i helse- og omsorgsnorge. Nye kommersielle aktører får stadig større markedsandeler gjennom privatisering, konkurranseutsetting, fusjoner og oppkjøp. Disse nye aktørene har fortjeneste som mål. Fredag 13. august var forsida av Dagsavisen preget av overskriften Framtida er privat. Avisa meldte at tre av fire ordførere var positive til konkurranseutsetting. Noen dager senere meldte Fredriksstad Blad at kommunen kunne spare 100.000 kroner pr. sykehjemsplass gjennom å konkurranseutsette driften. Begge presseoppslagene var basert på tall presentert av NHO Service. Listen av slike oppslag er lang. NHO Service driver kampanje for å øke andelen av private aktører i norsk helse- og omsorgssektor. Konsekvensene for samfunnet som helhet og for de ansatte, snakker NHO Service derimot lite om. Det nye studieheftet til For velferdsstaten – Private sugerør i fellesskapets kasser – avdekker en annen virkelighet. Her viser vi hvordan kommersielle selskaper tjener seg rike ved å drive personalkostnadene til bunns, eller ved å drive strategisk selskapsstrukturering for å unngå innsyn, utnytte markeder og unndra seg skatt. Velferdsstatens kjernetjenester er arbeidsintensive; rundt 80 prosent av kostnadene er personalkostnader. Vi kan ikke effektivisere oss ut av den tida det tar å gi skikkelig helsetilbud og pleie. Telemarksforskning, som på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet har studert kostnadsforskjeller i barnehagesektoren, konkluderer entydig når det gjelder konsekvensene av privatisering: «Det viktigste man oppnår ved å privatisere sektoren, er å redusere mest nødvendige av pleie ble utført. Arbeiderpartiveteran Håkon Lie, som selv bodde på Midtåsenhjemmet vinteren før han døde, advarte også sterkt mot driften. «Attendo tjener penger på de eldre på en meget uetisk og umoralsk måte,» skrev han i et notat om kommersiell sykehjemsdrift. Ledelsen i Attendo Care avviste «Fellesskapets penger skal gå til tjenester for fellesskapet, ikke til privat profitt.» den gjennomsnittlige bemanningsgraden og lønnsnivået i sektoren.» I Oslo, Høyre og Frps utstillingsvindu for konkurranseutsetting, drives alle de konkurranseutsatte sykehjemmene nå av kommersielle velferdskonsern. Ammerudlunden sykehjem topper stadig Oslo kommunes brukerundersøkelser, men Per Egil Johansen, nestleder i Fagforbundet Sykehjemsetatens Fagforening i Oslo, kan fortelle om baksiden av medaljen, med dobbeltvakter, manglende overtidsbetaling og elendige pensjonsavtaler. Dette er altså Oslos mønstersykehjem. På Midtåsenhjemmet, som var drevet av Attendo Care AS, måtte fylkeslegen gripe inn i 2007. Da hadde beboere, ansatte og pårørende meldt om svært kritikkverdige forhold på grunn av lav bemanning og få faglærte på jobb. Kun det aller kritikken, mens byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug (Frp) bekreftet at Attendo Care hadde mistet kontrakten om fortsatt drift av et annet sykehjem på grunn av dårlig kvalitet. I januar 2010 tok Adecco Helse AS over driften av Midtåsenhjemmet, men Attendo Care driver fortsatt flere sykehjem i Norge. Dette er eksempler på hvordan de kommersielle selskapenes driftsform går ut over både brukere og ansatte. I noen tilfeller klarer de ansatte, på tross av dårlige vilkår, likevel å levere gode tjenester, som på Ammerudlunden. Den rødgrønne regjeringen stoppet etableringen av flere privatsykehus i Norge, men de stoppet ikke utviklingen i retning av at de offentlige sykehusene anbudsutsetter eller konkurranseutsetter 40 > Fagbladet 11/2010 fbaargang2010 fbseksjonHEL