Foto: Per Flakstad UAVHENGIG: Med en 95 prosents fast stilling er Renate Lorntzen, aleneforsørger til tre barn, endelig økonomisk uavhengig av andre. Endelig uavhengig – Ikke minst utsiktene til høyere pensjon betyr mye, sier omsorgsarbeider May-Britt Nilssen. – Større stilling kan utgjøre forskjellen mellom å ende som minstepensjonist eller å få mer å rutte med i alderdommen, sier hun. Anne-Lise Lillefuhr gleder seg over å slippe å jakte på ekstravaktene. Etter 30 år i arbeidslivet har hun endelig en stilling som gjør henne uavhengig, med den tryggheten det innebærer. Norveig Johnsen hadde den minste stillingsbrøken av de fire med 25 prosent. Hun gikk kveldsvakter annenhver helg. Nå har hun halv stilling, men en del av den er et vikariat som vil bli gjort om til fast når hun tar fagbrev som omsorgsarbeider. – Jeg skulle gjerne hatt enda mer, og må fortsatt basere meg på ekstravakter. Men dette var et langt skritt i riktig retning, sier hun. Renate Lorntzen er aleneforsørger til tre barn. Hun måtte ha foreldrene som kausjonister da hun skulle låne penger til bolig fordi hun bare hadde vikariat og deltidsstilling. – Nå kan jeg endelig være økonomisk uavhengig, forteller hun fornøyd etter at hun har fått 95 prosent fast stilling i den Norge i verdenstoppen Deltid er et særnorsk fenomen. Ingen andre nordiske land har så mange ansatte i små deltidsstillinger som Norge. I Finland jobber 90 prosent av de ansatte i helsesektoren heltid. I Norge er tilsvarende tall 32 prosent. Seniorforsker Nina Amble, Arbeidsforskningsinstituttet hjemmebaserte omsorgen i Andøy kommune i Nordland. – Foreldrene har vært fantastiske til å stille opp, og fortsatt kommer de til å være gode å ha som barnevakter siden jeg jobber turnus, smiler hun. Andøy er en av flere kommuner Fagforbundet truet med å saksøke. I motsetning til Skånland, 20 mil lenger sør, ble det ingen runde i retten. I stedet gikk kommunens ledelse og Fagforbundet inn i et samarbeid som endte med at alle sju fikk tilbud som de takket ja til. Alle tjent med fleksibilitet – Heller enn å bruke masse tid og ressurser på formalistisk finspikking, prøvde vi å være fleksible ut fra behovet for arbeidskraft, sier personalsjef i Andøy, Kjell-Einar Johansen. – Når vi fikk til et samarbeid der også de ansatte og deres tillitsvalgte viste samme fleksibilitet, og vi fikk en god dialog med enhetslederne som bidro konstruktivt, så klarte vi å finne praktiske løsninger som    > alle parter var fornøyd med. – Jeg er overbevist om at et fleksibelt Fagbladet 11/2010 > 11 fbaargang2010 fbseksjonKIR