Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: www.tonelileng.no Adresse: Fagbladet, Postboks 7003St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no er bindende for partene når det gjelder samarbeidet (§ 4-1.2). Disse bestemmelsene uttrykker klart begge parters intensjoner og holdning til hvordan hovedavtalen skal brukes, og er forpliktende for arbeidsgiver og tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Dette gjelder informasjon, drøftinger og forhandlinger. Arbeidsgiver har anledning til å møte med stedfortreder i møter med de tillitsvalgte (§ 4-3.2). Hvis det oppstår uenighet om hvordan hovedavtalen skal forstås, kan du be arbeidsgiver om et forhandlingsmøte. Det står klart i avtalen at det skal skrives protokoll fra slike møter, hvor partenes syn skal komme fram ( § 3-3.1). Blir ikke partene på bedriften enige, bringes saken videre til HSH og det aktuelle forbund sentralt, ev. LO. Hvis tvisten ikke blir løst der heller, kan uenigheten bringes inn for Arbeidsretten. En slik søksmålsrett er det bare LO og HSH som har. Du spør hvorfor ikke Fagforbundet eller HSH på overordnet nivå kan gripe inn i saken på din arbeidsplass. Til det er å si at enhver uenighet eller konflikt skal forsøkes løst på det nivået den har oppstått. Av den grunn kan ikke sentrale parter bidra på annen måte enn ved rådgivning overfor sine representanter. Bringes saken derimot videre i systemet etter forhandlinger lokalt, jf. over, vil sentrale parter bli involvert i den videre behandlingen og kan påvirke deretter. Skulle du trenge ytterligere bistand, må fagforeningen dere hører til kontaktes. Hilde Løkholm, forhandlingsenheten i Fagforbundet Adgang til å innhente opplysninger ved yrkesskade Spørsmål: Jeg ble skadet på jobb og har fått en yrkesskade. Forsikringsselskapet har bedt meg undertegne på et skjema hvor jeg skal gi adgang til at de kan innhente alle legejournaler og slikt om meg. Må jeg undertegne et slikt skjema? Hva skjer hvis jeg ikke undertegner? MH Svar: For yrkesskadesaker er det flere vilkår som må være oppfylt før en erstatning eventuelt kan utbetales. Det første er at man har en godkjent yrkesskade, dvs. at skaden eller sykdommen faller inn under yrkesskadebegrepene i folketrygdlov/yrkesskadelov. Dernest skal det undersøkes om de helseplager du har i dag skyldes den godkjente yrkesskaden, dvs. om det er nødvendig årsakssammenheng. Både Nav, som håndterer rettigheter etter folketrygdloven, og forsikringsselskapene vil derfor vurdere om det er årsakssammenheng mellom dine helseplager og skaden. Denne vurderingen baserer seg på medisinsk dokumentasjon og erklæringer fra spesialist. Dersom du f.eks. har en ryggskade, vil det også være nødvendig å undersøke om ryggplagene kommer fra yrkesskaden eller om du også har hatt slike plager tidligere. Dersom du har hatt mye tilsvarende plager før du ble skadet, vil dette bli tatt hensyn til i behandlingen av saken, og i verste fall får man ingen erstatning eller ikke godkjent uføregrad som følge av yrkesskade. Medisinsk dokumentasjon om deg er taushets- belagt, og det kreves derfor fullmakt fra deg for at forsikringsselskap eller andre skal få innsyn i det som f.eks. er skrevet i en legejournal eller resultater fra en operasjon eller behandling hos f.eks. en psykiater. Et fullmaktsskjema hvor det ikke er tatt noen forbehold i fullmakten og som er undertegnet av deg, vil gi forsikringsselskapet vid adgang til innsyn i din medisinske historikk. Det er svært viktig å lese nøye igjennom det som står i skjemaet før du undertegner. Det er ikke grunn til å gi fullmakt til innsyn i hele din medisinske historie, men bare i det som kan være relevant for skaden. Enkelte fullmaktsskjemaer har avkrysningsmuligheter, og hvor du krysser av på at man bare gir rett til innsyn i relevant informasjon. Andre ganger har selskapet laget en generell fullmakt. Det er da viktig å skrive tydelig på med hånd at du bare gir fullmakt til innsyn i det som er relevant for den konkrete yrkesskaden. For forsikringsselskapet er det nødvendig å innhente slik informasjon, og konsekvensene av ikke å undertegne vil derfor innebære at du ventelig ikke får noen erstatning. Så lenge forsikringsselskapet får relevant informasjon, vil de imidlertid ikke kunne nekte slik utbetaling. Anne-Gry Rønning-Aaby, juridisk avdeling i Fagforbundet Ung sjåfør og forsikring Spørsmål: Sønnen min holder på å øvelseskjøre. Trenger jeg noen ekstra forsikring på bilen min mens han øvelseskjører eller når han får lappen og skal låne bilen?    Anders Svar: Nei, det er ikke behov for en ekstra forsikring ved øvelseskjøring. Da regnes du som fører av bilen. Når han får lappen, må du gi beskjed til forsikringsselskapet hvis han eller andre under 23 år bruker bilen. Forsikringen blir litt dyrere når den også skal dekke unge bilførere. Ved kaskoskade med bilfører under 23 år, blir egenandelen normalt forhøyet, gjerne doblet. Grunnen er rett og slett økt risiko for skade med unge sjåfører. Du kan imidlertid slippe økt egenandel ved å kjøpe Ungdomsgaranti på toppen av en LOfavør bilforsikring. Magne Gundersen, forbrukerøkonom i Sparebank1 Gruppen Fagbladet 11/2010 > 25 fbaargang2010 fbseksjonKIR