TVERRFAGLIG TEAM: Tilbudet baserer seg på gruppeterapi kombinert med individuell oppfølging. Fra venstre Minnesota-terapeut Janne Huseby, terapeut Torill Bøe, psykolog Tove Dørge Gåsø, miljøterapeut Nina Bergsbakk og leder Nils Morsund. Ressurstjenesten i Molde Tverrfaglig lavterskeltilbud for folk som av ulike grunner trenger bistand til å mestre livet. Ressurstjenesten er ansvarlig for hele det forebyggende rusarbeidet i Molde, inklusive å fatte vedtak om institusjonsinnleggelse (ut fra kapitel 6 i Lov om sosialtjenester). Tjenesten ønsker å arbeide aktivt for å få til et interkommunalt samarbeid. • Nærbehandling – poliklinisk rusbehandling etter Minnesotamodellen (dag- og kveldstilbud, Forandringsgruppe og Vekkerklokka (tilbakefallsforebyggende). • Smia – arbeidstrening for arbeidssøkende over 19 år. • Fram – arbeidstrening for mennesker med psykiske vansker. • Rim – møteplass for tidligere rusavhengige. • Prim – praksis gjennom Rim (tre dager i uka). • Ambulant miljøtjeneste (helsestasjon, sykepleier på hjul og botiltak). • Utlånspool (ski, sykler, dataspill, bil). • Tiltak for ungdom: • stabilisering med tett indi- viduell oppfølging. • veien videre (dagtilbud). • wraparound (individuell hjelp til nettverksbygging). ved rusmisbruk, blant annet slutter kroppen å produsere dopamin, som er viktig for å oppleve glede, påpeker Huseby. – Jeg var rusa i 23 år, jeg må fortsette å fortelle hjernen min at jeg ikke ruser meg. Behandlingen baserer seg på ideen om å endre tanker og følelser, framfor ytre situasjoner. Da kan man gjøre riktige valg, selv om situasjonen rundt ikke endrer seg. Omdiskutert Minnesotamodellen er kontroversiell, både fordi den kaller avhengigheten for en sykdom, men også fordi den trekker inn en åndelighet i behandlingen. Modellen stammer fra USA på 1940tallet. Opprinnelig bygget den på en tro på å legge vilje og liv i Guds hender. – Åndelighet er fortsatt sterkt til stede, men uavhengig av religion. Det kan være hvilken som helst kraft man søker hjelp av underveis. Mange velger å legge sin tro i AA-programmet. Aller viktigst er erkjennelsen, selvransakelsen og troen på at det er mulig å leve et godt rusfritt liv. Huseby mener likevel at metoden ikke passer for alle. – Den er veldig direkte og krevende for den enkelte og de pårørende. Forebyggende kveldsgruppe Menneskene i naborommet er i ulik alder og livssituasjon; noen er fortsatt i jobb, de fleste har falt utenfor. Felles er en maktesløshet overfor rus. Og et ønske om å få hjelp til å bli rusfri. Det er også opprettet en gruppe på kveldstid. – Det er for å fange opp dem som fortsatt har en jobb å gå til. Mange har familie som presser på for at de skal søke hjelp. For noen kan kveldskurset bli en stopper for et liv som kunne endt i rennesteinen, sier Huseby. Nytt: Tilbud til rusa Pilotprosjektet i Molde fungerer godt. – Nå utvides tilbudet med to prosjekter; Forandringsgruppa, der brukerne kan være i aktiv rus når de begynner. Tilbudet er omdiskutert, men vi ønsker å gi en start for å motivere til rusfrihet, forteller Nils Morsund, som er leder for ressurstjenesten. Det andre nye tilbudet kalles Vekkerklokka, og er et forebyggende tilbud mot tilbakefall. Begge tilbudene er åpne for både rusavhengige og mennesker i faresonen for å bli avhengige. Samhandlingsreformen – Tilbudene er en del av en interkommunal rusplan som omfatter Molde og ni nabokommuner, sier Morsund. Prosjektene har fått støtte fra Helse MidtNorge. Trondheim utreder et liknede tilbud. Morsund tror at denne typen polikliniske dagtilbud satt i et system med både forebygging og ettervern, vil bli en viktig bit i gjennomføringen av samhandlingsreformen. – Kommunene blir nødt til å finne bedre og mer effektive metoder for å hjelpe rusmisbrukere, mener Morsund. Fagbladet 11/2010 > 31 fbaargang2010 fbseksjonKIR