Fokus Frafall fra videregående opplæring reduserer sjansen for å få jobb og øker risikoen for varig utstøting fra arbeidsmarkedet, svakere helse og dårligere levekår. Kostnadene for samfunnet er mer enn fem milliarder hvert år. Tiltak mot frafall i skolen Gudmund Hernes Professor og forsker ved Fafo Frafall er ikke et nytt problem; det var faktisk verre før. Ved Reform 94 ble gjennomføringen bedret – for yrkesfagene fra om lag 30 til nær 60 prosent. Siden har det ligget stabilt. Det mest problematiske er dette: Konsekvensene ved å falle fra er større i dag enn før. Grunnen er at det blir stadig færre jobber for ufaglærte. Statstisk sentralbyrå har regnet ut at om 15 år vil bare 3,5 prosent av jobbene være for ufaglærte. Sagt på en annen måte: De som ikke har sluttført videregående opplæring, vil stå utenfor det aller meste av arbeidsmarkedet. De vil ikke ha kompetanse på høyde med det jobbene krever. Frafall er ikke et særnorsk problem. Internasjonalt ligger Norge omtrent midt i laget. Det er for dårlig, og innsatsen for bedre gjennomføring må økes. Frafall er heller ikke ett problem; det har mange årsaker og mange virkninger. Derfor finnes det heller ikke én løsning. Ulike tiltak har ulik virkning for ulike grupper, og hvordan tiltakene virker, avhenger av når de settes inn. Og noe av det som slår ut, kan ikke raskt endres ved en annen politikk: Familiebakgrunn påvirker skoleprestasjonene, men ingen vil av den grunn foreslå å bytte barn mellom familier. Mye av det som er gjort, har virket svært godt. Og noe kan virke raskt om det følges opp med fantasi og styrke. Problemet er ikke først og fremst at vi ikke vet hva som må gjøres, men at vi ikke har gjennomført det vi vet. Det er et optimistisk budskap! Ledelse fra departementet er avgjørende. Men ingen behøver å vente på andre! Det er nok å gjøre for alle, på alle nivåer: For departement og direktorat, for fylker og skoler, for foreldre og Ved Reform 94 fikk all norsk ungdom rett til tre års videregående opplæring. Og retten er blitt reell. Om lag 97 prosent av ungdomskullene begynner i videregående opplæring etter grunnskolen. Alderen på dem som tar yrkesutdanning og får fagbrev, har gått ned. De fleste har normal progresjon og fullfører på normal tid. Men det er en tredel som faller fra. Gjennomstrømningen, som først ble bedret, har ligget fast de siste femten årene. Det er store for- «Hvorfor skal du fortsette på skolen dersom du ikke får en læreplass for det yrket du ønsker deg?» lærere, for bedrifter og elever. Med et samordnet opplegg vil tiltakene kunne få stor og varig effekt. Hva vet vi om frafall? Norsk arbeidsliv ble radikalt endret mellom 1900 og 2000. Alle har fått mer utdanning. Teknologien og organisasjonsformene har endret seg. Alle produserer mer; inntektene er radikalt bedret. Boligene er større, varene flere og tjenestene mer mangfoldige. Det er lagt en mannsalder til levealderen, og helsefarlige arbeidsplasser er langt på vei borte. De ansatte har fått mer medbestemmelse, og jobbene er blitt tryggere og mer interessante. skjeller mellom yrkesfag og allmennfag – og det er betydelige forskjeller mellom ulike yrkesfaglige studieretninger. Gutter har høyere frafall enn jenter. Men det er også viktig å få med seg dette: Mange av dem som faller fra, er nesten ferdig. I gjennomsnitt har de gjennomført 2,9 av de tre årene. Ofte mangler de bare ett fag. Statistikk og data kan mistolkes. Det er lett å tro at det meste av frafallet skyldes individuelle svakheter. Vi vet for eksempel at de som ikke kommer inn på sitt førstevalg til utdanningsprogram, har høyere frafall. Men det kan jo like gjerne ses som en mangel på plasser 36 > Fagbladet 11/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR