Debatt SENIORPOLITIKK De eldre kommunalt ansatte – en ressurs? Det er mye å glede seg over for oss som er 60+ og er ansatt i Oslo kommune. I følge byrådet er seniorene morgendagens arbeidskraft. Og kommunen legger opp til en mer aktiv seniorpolitikk for at de ansatte skal stå lengre i arbeidslivet. I byrådssak 1187/07 vedtok byrådet en rekke seniorpolitiske tiltak. I saken heter det blant annet at seniorperspektivet inkluderes i karriereplanleggingen. Tiltak som arbeidsgiver og arbeidstakeren blir enige om, avtales for ett år av gangen i medarbeiderkontrakten. Videre heter det at seniorene skal tilbys kurs som gir fagutvikling og kompetanseheving på linje med yngre medarbeidere, og uansett type stilling. Der det er behov, kan det settes inn særlig opplæring for seniorer i bruk av hjelpemidler og arbeidsverktøy, for eksempel innen ikt. Byrådet innrømmer at eldre arbeidstakere sitter med en del nødvendig kunnskap gjennom et langt yrkesaktivt liv og skriver derfor i saken: «På bakgrunn av livserfaring og arbeidslivserfaring sitter mange seniorer inne med visse ressurser som arbeidslivet trenger, og som de yngste medarbeiderne mangler. Disse ressursene kan nyttes aktivt av arbeidsgiver ved målrettet ordning med mentor-/fadderordninger.» Og hvis en som har gått av med AFP angrer, «skal det tilbys en angrefrist på ett år slik at de som ønsker det kan komme tilbake som arbeidstakere, helt eller delvis. Til- bakeføringen gjelder Oslo kommune som helhet, og det kan ikke kreves gjeninntredelse i samme jobb, samme type jobb, eller i samme virksomhet». Det er ikke måte på muligheter for oss eldre. Men det er som kjent langt mellom liv og lære. Mange kommunalt ansatte, undertegnede inkludert, opplever det i hvert fall slik. Det blir lett festtaler når det snakkes om oss seniorer. Vi tilhører «geriatriens venner» og opplever ofte at vi er forhenværende, selv om arbeidsgiveren sier det motsatte. Jeg er fullstendig klar over at unge jurister og økonomer er framtida i kommunen. Vi som ikke er det, og i tillegg nærmer oss pensjonsalderen, har likevel etter mitt syn erfaring og kunnskap som kommunen kan ha glede av. Og det mener jo også Oslo kommune sentralt – i hvert fall i festtaler! Knut Sand Bakken, Oslo HELTID–DELTID Kampen for retten til heltid Alle politiske partier – fra ytterste høyre til ytterste venstre – har høye mål om økt livskvalitet, verdighet, kompetanse og kvalitet i helse- og omsorgssektoren i sine partiprogram. Det hjelper ikke våre brukere, pårørende og ansatte dersom ikke disse målene settes ut i live. Det trengs klare politiske prioriteringer og vedtak i landets kommuner dersom livskvaliteten i helse- og omsorgssektoren skal oppnås. Et av de viktigste tiltakene for å få bedre livskvalitet i helse- og omsorgssektoren, er kampen for retten til heltidsstillinger. Ved å redusere bruken av uønsket deltid får brukerne færre ansatte å forholde seg til. De vil føle sterkere trygghet i hverdagen og helt klart få en bedre livskvalitet og forutsigbarhet. Mennesker som trenger omsorg og pleie, fortjener gode offentlige tjenester. Vi forlanger større trøkk på retten til heltid. Problemet med uønsket deltid i helse- og omsorgssektoren henger sammen med at arbeidsgiverne opererer med en lavest mulig grunnbemanning. Det er behov for bemanning 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Vi kan derfor ikke fortsette med å øke antall deltidsstillinger – med de underligste stillingsbrøker – for å få turnusene til å gå opp. Nei, skal vi lykkes med å få flere hele stillinger, er det derfor en forutsetning at grunnbemanningen ses på/økes. Alle vil tjene på dette, brukerne, pårørende, ansatte og arbeidsgivere. Arbeidsmiljøet blir bedre, trivsel og mulighet for faglig utvikling øker. Mange av landets kommuner har allerede gode resultater å vise til – der fokus har vært på flere heltidsstillinger. Sist men ikke minst – vi vil ha en lønn å leve av! Fagforbundet Fredrikstad Pensjonistforening v/Frøydis Wroldsen MIDTØSTEN Boikott av Israel – å skyte seg selv i foten Under overskriften «Fra ord til handling» oppfordrer Buss- og sporveisbetjeningens forening i Trondheim om at Fagforbundet, LO og resten av fagbevegelsen går til økonomisk boikott av Israel. Israel skal presses til forhandlinger om en varig fredsløsning. Det synes utrolig naivt å tro at boikott er virkemiddelet som kan gi grunnlag for fredsforhandlinger og varig fredsløsning i Midtøsten. Israel har strukket seg langt i forhandlinger for å få til varige fredsløsninger. Det siste var da Israel sa seg villig til å trekke alle jøder ut av Gaza for å få til varig fred i dette området. Dvs. «Land for fred». Det samme gir mange israelere utrykk for i dag. De kan være villig til å gi land for fred. Men da spør de samtidig: Hvor ble freden av som vi ble lovet fra myndighetene i Gaza? Hamas spesielt, men også ekstreme Fatha-tilhengere, vil ingen fred, men total utrydding Fagbladet 11/2010 > 53 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonKIR