Oss GOD ARBEIDSPLASS: Det er ikke bare jeg som har vært her lenger enn først tenkt, sier Tove Berg. Kom og ble værende Pensjonister til søta bror Hele 150 alders- og uførepensjonister fra Fagforbundet LarvikLardal var med på fagforeningens årlige tur til Sverige – for ellevte år på rad. Seks styremedlemmer var med som ledsagere. Tre busser fraktet de reiseglade, og første stopp var ferja Horten–Moss. På Østfold-siden kjørte vi til gamlebyen i Fredrikstad der vi fikk tid til å rusle litt rundt. Lunsjen spiste vi på Høk kro i Skjeberg. – På andre siden av riksgrensa var det mange som benyttet anledningen til å shoppe på Nordby-senteret. Hjemveien gikk via Strømstad der vi tok båten over til Sandefjord. På ferja ble det servert mat og godt drikke, og alle var enige om at det var en fin tur. Tekst: Lene-Britt Johannesen og Eddie Whyte Sørlendinger på svensketur I juni dro 55 medlemmer fra Pensjonistutvalget i Fagforbundet Kristiansand til Sverige. Første lange stopp var ferja fra Sandefjord til Strømstad der vi spiste lunsj. Målet for dagen var Trollhättan, og mange av deltakerne tok seg en tur langs kanalen og så på slusene. Neste dag entret vi «Elfkungen» fra 1875 som tok oss med i den vakreste delen av Götaelven, inkludert en slusetrapp med en nivåforskjell på 32,4 meter. Deretter dro vi til et dokkemuseum i Vänersborg, og damene var nok de som hadde mest glede av alle de fantastiske miniatyrmøblene og kostymene fra 1700-tallet. Den siste dagen var vi innom Nordby-senteret og handlet før vi tok ferja tilbake til Norge. Tilbake i bussen slo vår eminente husdikter Karin Gyland til, og hun fikk sagt det vi alle mente om sommerturen vår. Tekst: Gerd Strand ARBEIDSGLEDE: Tove Berg Førstesekretær Røbekk omsorgssenter ved Molde Tove Berg begynte på Røbekk omsorgssenter mens hun skulle tenke på hva hun skulle bli når hun blir stor. Men så trivdes hun. Så hun ble litt til. Nå har hun vært her i 23 år. Og trives fortsatt. – Det er stadig noe nytt å lære, og så er det så godt miljø, sier Tove, og smiler litt skjevt ved tanken på at hun egentlig bare ville ha litt arbeidspraksis, den gangen i 1987. Hun er den første alle pårørende – og Fagbladet møter. Og hun er imøtekommende. Alltid klar med et smil, sier kollegene. – Jeg kan jo ikke sitte her og være sur. Har jeg stått opp med det gærne beinet, må jeg jo smile lell. Andre skal ikke lide for det, smiler Tove. Hun ordner det meste av kontorarbeid; bestiller alle varer til renhold og medisinske forbruksvarer, lønns- og personalarbeid og vikarvakter. – Det siste blir stadig vanskeligere. Både sommer, jul og helgoppdekning er blitt verre med årene. Kanskje studentene studerer hardere og trenger mer fri når de har ferie, pluss at det generelt er blitt bedre økonomi blant folk. I tillegg sliter vi med at vi ikke har hele stillinger å tilby. Unge og mannfolk tar ikke deltidsjobber som ikke er til å leve av sier førstesekretæren. Og det hjertesukket angår også Tove. Hun går i 75 prosents stilling og vil gjerne jobbe mer. Men da må hun kanskje søke seg bort – men hun trives jo så godt på Røbekk! Tekst og foto: TITTI BRUN 60 > Fagbladet 11/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR