Fokus Åtte av ti som dør i brann, omkommer i egen bolig, viser brannvesenets statistikker. Det er like tydelig gjennom våre kontroller at mange husstander er for lite opptatt av sikkerhet. Vi oppdager ofte mangler ved røykvarslerne og slokkeutstyr, eller at utstyret mangler totalt. En sikrere kommune Johnny Stølen Varabrannsjef Ålesund Brannvesen KF Det er laget noen nasjonale mål som skal være ledende for alt brannvernarbeidet i alle kommuner: • Færre omkomne i brann. • Unngå tap av uerstattelige kulturhistoriske verdier • Unngå brann som lammer kritiske samfunnsfunksjoner. • Mindre tap av materielle verdier. Det norske brannvesenet har gjennom alle år vært veldig opptatt av å bygge beredskap. Vi har fått på plass nytt materiell, nye metoder og et brannmannskap som har fått god opplæring og gode rutiner. Men allikevel opplever vi at det er mange som omkommer i brann. Jeg tror dessverre at vi ikke vil få noen stor reduksjon i antall omkomne slik brannvesenet fungerer i dag. Skal vi få sikrere kommuner, må vi gjøre endringer i vårt brannvernarbeid. Vi må arbeide med forebyggende innsats samtidig som vi må øke vår kompetanse på store og vanskelige oppgaver. Gjennom samarbeid og god EIS-kompetanse (enhetlig innsatsledelsesystem), kan vi bedre takle de vanskelige beredskapsoppgavene. Vi i brannvesenet må framover – gjennom risiko- og sårbarhetsanalyser og -prosjekter (ROS) – sette fokus på de områdene som medfører stor risiko. Dette arbeidet må gjøres med brannforebyggende tiltak, og informasjon om brann og riktig opptreden dersom brann oppstår. Disse områdene må prioriteres i tillegg til de lovpålagte: • hjemmeboende pleietrengende og eldre. • innkvartering av sesongarbeidere og flyktninger. • større leilighetsbygg. • tett småhusbebyggelse. Fram til i dag er det forebyggende avdeling i norske brannvesen som i hovedsak har hatt ansvaret for informasjon og forebyggende arbeid. Grunnene til dette er generelt for lite samhandling mellom forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen. Det har også vært sterkt fokus fra både brannvesenets og myndighetenes side på å tilfredstille de lovpålagte oppgavene. Vi opplever at våre kommuner har stor tillit til brannvesenet. Dette må vi utnytte for å komme inn i boligene til å informere om brann og riktig opptreden dersom brann oppstår. Deretter kan vi gjennomføre en enkel vurdering av brannsikkerheten og dokumentere dette for senere analyse og statistikk, slik «Skal vi få sikrere kommuner, må vi gjøre endringer i vårt brannvernarbeid.» Arbeidet har vært gjennomført etter krav i forskrift. Det har i for liten grad vært styrt av risikoen i den enkelte kommunen. For at vi skal kunne gjøre en god nok innsats overfor våre kunder, må dette også bli en oppgave for beredskapsavdelingen i brannvesenet. Gjennom grunnutdanningen i Norges brannskole og opplæring i eget brannvesen, skal alle tilsatte i norske brannvesen ha tilstrekkelig kunnskap til å gi brannverninformasjon. Denne kompetansen har ikke blitt utnyttet godt nok. at vi kan bruke dette for å måle effekten av prosjektet. Det vil overfor risikogruppene ikke være tilstrekkelig med ordinært tilsyn. Her er det behov for å kontrollere røykvarslerne, slokkeutstyr og rømningsveier, og å skifte batteri i røykvarslere og eventuelt montere røykvarslere der disse ikke finnes. Samtidig må det gis generell brannverninformasjon. Jeg ser for meg at beredskapsavdelingen med en «ekte brannmann» kan være med på kontrollen og gi 36 > Fagbladet 11/2011 fbaargang2010 fbseksjonSAM