det er en gjeng med hjelpeløse mennesker som kommer til å gjøre at resten av samfunnet brekker ryggen. Jeg kan bli syk og trenge hjelp, men det kan alle. De aller fleste klarer seg selv og trenger liten hjelp. La ikke den generasjonen som nå blir pensjonister, bli et kjempeproblem. Når jeg hører dette, føles det som om vi er et vandrende problem. Jeg tror det er like mange unge som trenger hjelp og støtte. Gamle mennesker har vært til hjelp og støtte, og mange har klart seg til de dør stille og rolig og ikke er noen byrde for noen, men blir minnet i takknemlighet for at de var den de var. Kan vi vinkle dette annerledes og se litt lysere på framtida? Det kan jo gå bra med alle de ressursene vi har å ta av. Margot Bygnes HELTID–DELTID Turnus og deltidskamp versus valgkamp Valgkampen er definitivt i gang. Nok en runde fra politikere med lovnader om «heltid en rettighet og deltid en mulighet». Våre medlemmer og deres velgere krever «fra ord til handling». Våre medlemmer lever av lønn og ikke fagre løfter, og det kommer politikere til å merke ved neste kommune- og fylkestingsvalg. Arbeidstakere som jobber deltid og turnus, har mange utfordringer. Den ene er at de må «jakte vakter» for å få en lønn å leve av. En annen utfordring er helserelaterte problemer med turnusarbeid, der man skifter livsrytmen kontinuerlig. Dag-, kveld- og nattarbeid i veksling gjennom året. Forskning har vist oss at dette går ut over helsen. Det er gjennom år forsøkt mange varianter av turnus. Nordsjøturnus, ønsketurnus og ikke minst tre pluss tre-turnus. Dette er ordninger som skal gi mer sammenhengende fri etter en arbeidsbelastende periode. Passer bra for noen, kan hende best for de uten andre forpliktelser enn nettopp jobben. Det som imidlertid er faktum, er at arbeidstidsordninger også i helse- og omsorgssektoren skal vare gjennom hele det yrkesaktive livet. Det virker som om man har en helt annen innfallsvinkel til arbeidstid, lønn og ansettelsesomfang når man omtaler de kvinnedominerte områdene. I yrker der menn tradisjonelt opererer, er det ikke fokus på deltid, av den enkle årsak at det ikke er deltidsproblematikk. Brann, redning, ambulansepersonell og leger i turnus på sykehusene jobber full tid og har vaktordninger. Deltid som et argument for å få turnus til å «gå opp i helgene» fins ikke. De som jobber deltid, gjør det fordi de ønsker det sånn, er påstandene. Og ikke fordi arbeidsledere av makelighetshensyn ikke vil ta jobben med å endre gamle vaner. Fremskrittspartiets Siv Jensen uttalte på en intern konferanse i Bergen tidligere i høst, at de hadde svaret på utfordringene i helse- og omsorgssektoren og at fagforbundene motarbeider sine egne interesser ved å vise liten endringsvilje. Nei da, her er det endringsvilje så det holder. Fagbevegelsen har i alle år stått på krav om likelønn. Videre har vi de siste 25 åra jobbet aktivt mot ufrivillig deltid, så dette står ikke på arbeidsfolkene slik Frp ønsker å fremstille det. En ting det kunne være på sin plass å debattere, er skift istedenfor turnus. Det viser seg at de helsemessige problemene er mindre blant skiftenn turnusarbeidere. Videre er det bedre for døgnrytmen at man har lengre intervaller med lik døgnarbeidstid. En god ting med skift er at der er det det samme laget som rullerer. Dette er bra for det kollegiale samholdet og den felles ansvarsfølelsen. Bedre for helsa, bra for drifta og godt for pasienten. Vi snakker om samhandling. Merete Dahl TARIFF Gratispassasjerer Oktober og november er tid for lokale forhandlinger i offentlig sektor. Alle vi som er organisert, har vel en forventning om å bli tilgodesett under disse forhandlinger, for vi betaler en kontingent inn til fellesskapet. Det er nå slik at de som er uorganiserte også har krav på en lønnsutvikling, men arbeidsgiver behøver ikke å gi noe tilbud til dem gjennom den lokale potten. Lønnsutvikling får de gjennom det sentrale lønnsoppgjøret, er min mening! De uorganiserte er gratispassasjerer, de høster bare godene. For det er de organiserte som gjennom hardt arbeid får gjennom tariffavtaler, som skaper en trygg og forutsigbar arbeidsdag og som står fremst i kampen for å sikre trygge og gode sosiale velferdsordninger. Av landets 2,1 millioner arbeidstakere, er bare 53 prosent organisert i LO eller i et annet forbund. At så mange uorganiserte skal nyte godt av det de organiserte klarer å få til, er skremmende. Men i arbeidslivet kommer man ingen vei alene, og det overrasker meg at ikke alle skjønner det. Vi som er tillitsvalgte, har en lang vei å gå for å få de uorganiserte til å skjønne verdien av å være med i fellesskapet. Til nå har vi ikke funnet noe felles virkemiddel for å finne en løsning, men for meg er verdien av det å være med i dette fellesskapet så viktig at det ikke kan måles i penger God høst til alle! Wenche Pettersen Wroldsen, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Hvaler Fagbladet 11/2010 > 51 Illustrasjonsfoto: colourbox.com fbaargang2010 fbseksjonSAM