Tema: Hvem skal eie vannet? varder bor Karim sammen med sønnen Benoit på 21 i en treroms leilighet i en blokk med rundt 1000 leiligheter. Vannkranene åpnes så snart han er inne av døra hjemme. Middagsforberedelser, toalettbesøk, et glass vann til gjestene. Hvor mye jeg betaler for vannet? Det vet jeg ikke. Det er en del av husleia, så det tenker jeg aldri over, sier Karim mens han tapper vann i pastagryta. Vann i Norge " 1 million nordmenn får drikkevann fra kommunale vannverk som ikke er godkjent. " 1,3 millioner nordmenn drikker vann som ikke er renset for parasitter, og kan føre til epidemier. " I 23 norske kommuner har mer enn halvparten av innbyggerne vann fra private vannverk. " Et lovforslag om at nye vann- og avløpsanlegg skal være heleide av kommunen har vært på høring, og vil etter planen legges fram for Stortinget våren 2010. Kilder: NRK Forbrukerinspektørene, Mattilsynet, FN-sambandet. Slutt på aksjeutbytte Det var den jevne pariser som betalte regningene for kommunens manglende styring med den private vannforsyningen. Prisene på vann steg ofte og mye, og det var ikke bare økte utgifter som drev prisene i været: Den franske forbrukerorganisasjonen UFC-Que choisir dokumenterte at Veolia og Suez hadde et overskudd på nær 30 prosent. Etter rekommunaliseringen har enklere administrasjon og bedre kontroll gitt store innsparinger. Tidligere delte de private distributørene ut jobber til sine underleverandører uten konkurranse og kontroll. Nå er vi i markedet selv, og kan kontrollere det. Men den aller viktigste grunnen til at vi sparer penger nå, er at vi ikke skal betale utbytte til private aksjeeiere. Fryser prisene Byens innbyggere får umiddelbart glede av innsparingene, lover viseborgermester le Strat: Vi har garantert at dagens pris på vann skal holdes stabil fram til 2015.  Kan det også bli aktuelt å senke prisene? Vi har senket prisene noe, men det 10 > Fagbladet 12/2010 Engasjement om vannet Mange ansatte har betalt en høy pris for rekommunalisering av vannet. Fasit etter ti måneder er frustrasjoner, høyt sykefravær og tre selvmordsforsøk.  På papiret var alt perfekt. I virkeligheten var det en veritabel maktkamp, sier Francoise Riou, sekretær i CFDT, en av de sju fagforeningene i Eau de Paris. I alt 230 personer ble berørt da vannforsyningen ble overført fra private selskaper til Paris kommune. Det måtte noen tøffe forhandlingsrunder til før samtlige var sikret jobb.  Problemet var ikke rekommunaliseringen  den hadde vi stemt for gjennom kommunevalget. Problemet var det som skjedde med de ansatte, sier Blanche Fasola, en av de tillitsvalgte i CFDT. Total mangel på ledelse gjør hverdagen uutholdelig for de ansatte på gølvetª, forteller de tillitsvalgte i Eau de Paris. Mangler ledelse Problemene bunner i at organiseringen av arbeidet ble glemt under rekommunaliseringen, påpeker CFDT-tillitsvalgte.  Lederne fulgte ikke med inn i det nye kommunale selskapet, og dermed stopper arbeidet opp. Det er ingen til å fbaargang2010 fbseksjonKIR