Urix: Fagbevegelsen i Mexico GIR SEG IKKE: Fagbevegelsen er synlig i det meksikanske samfunnet. Permanente protester utenfor lokale og føderale parlament og kontorer er ikke uvanlig, og disse kan vare i måneder. byer for å støtte oss og Den folkelige forsamlingen for folk i Oaxaca, Appo, ble dannet. Lærerne og den nydannede organisasjonen samlet mer enn 800.000 mennesker i demonstrasjoner, og ved hjelp av hundrevis av barrikader i veier og gater tok de kontrollen over byen. Etter mer enn seks måneders streik blant lærerne, grep det føderale politiet inn. – Men kampen er ennå ikke over, presiserer Santiago González. – Vi gir oss ikke før guvernør Ulises Ruiz kommer i fengsel for alle overgrepene han gjorde både før, under og etter den sosiale konflikten. Alvorlige konsekvenser Lærernes kamp i Oaxaca fikk konsekvenser. – Det koster å ikke være nikkedukke for myndighetene. Mange har mistet livet i såkalte ulykker, og folk er blitt kidnappet og torturert, sier lærersyndikatets pressetalsmann. Lærersyndikatets styrke er, ifølge Santiago González, dets demokratiske struktur. Ved viktige avgjørelser samles alle medlemmene, og organisasjonen har interne kontrollmekanismer for å unngå at lederne søker personlig gevinst framfor å arbeide for fellesskapets beste. – Fagbevegelsen generelt i Mexico svekkes imidlertid sterkt på grunn av korrupsjon, sier pressetalsmannen, og medgir at dette fenomenet også fins i lærersyndikatets egne rekker. For eksempel gikk lederen i 2006 av etter å ha blitt tilbudt store pengesummer. Santiago González mener at fagbevegelsen også har et viktig informasjonsansvar både i egne rekker og overfor myndigheter og samfunnet generelt. – Og ikke minst er det viktig at vi gjør en god jobb, presiserer han. – Bare slik kan vi øke folks tillit til oss, noe som er en forutsetning for å skape en slagkraftig fagbevegelse. MEXICO • 103 millioner innbyggere. I 2010 feirer Mexico at det er 200 år siden uavhengighetskampene tok til, en uavhengighet som ble oppnådd i 1821. • 2010 er også hundreårsjubileet for starten på den meksikanske revolusjonen. Den ble utløst etter Porfirio Diaz’ 34 år lange diktatur. • Ett resultat av revolusjonen var en ny grunnlov (1917 – den første i verden som anerkjente arbeidernes kollektive rettigheter. I kjølvannet av revolusjonen ble også Det institusjonelle revolusjonspartiet (Pri) dannet. De satt med presidentmakten fra 1929 til 2000. • Dagens president er Felipe Calderon som representerer høyrepartiet Det nasjonale aksjonspartiet (PAN). • Selv om Mexico klassifiseres som verdens 12. største, er rikdommen fremdeles fordelt på få hender, og antallet fattige stort. USA MEXICO Mexico City CUBA 52 > Fagbladet 12/2010 fbaargang2010 fbseksjonKIR